Bakgrunn
EUs reviderte avløpsdirektiv har som mål å beskytte miljø og
folkehelse gjennom effektiv håndtering av avløpsvann. Direktivet
fra 1991 åpnet for nasjonal tilpasning ved å la medlemslandene definere
«tilstrekkelig konsentrert bebyggelse», noe som har ført til ulik praksis
i EU.
Norge har valgt en definisjon basert på avstand mellom bygninger,
sammenkoblingsregel og 400-metersregel, fremfor å vurdere faktisk
forurensningsbelastning. Dette har medført at områder med lav belastning
kan omfattes av krav som er ment for mer befolkede områder.
Det reviderte direktivet (EU 2024/3019) innfører en veiledende
grense basert på personekvivalenter per hektar, og legger vekt på
at definisjonen skal bygge på faktisk forurensingsbelastning og
ikke avstand mellom bygninger. Direktivets virkeområde utvides fra
tidligere å gjelde tettbebyggelser med over 10 000 personekvivalenter
(pe), til nå å omfatte områder fra 1 000 pe. Dette innebærer en
betydelig utvidelse av direktivets virkeområde, og gjør definisjonen
av tettbebyggelse til et avgjørende verktøy for å sikre at kravene
om avløpsrensing blir målrettet og tilpasset lokale forhold.
Menon Economics, Advokatfirmaet Berngaard og Norconsult har på
oppdrag fra KS vurdert om dagens norske definisjon av tettbebyggelse
er hensiktsmessig i lys av kravene i EUs reviderte avløpsdirektiv.
KS publiserte 13. august 2025 rapporten «Utredning av Norges handlingsrom
i EUs reviderte avløpsdirektiv – definisjonen av tettbebyggelse».
Rapporten konkluderer med at den norske definisjonen er mer rigid
enn det direktivet legger opp til. Den juridiske analysen viser
at direktivet gir medlemslandene stor frihet til å konkretisere
hva som menes med «tilstrekkelig konsentrert bebyggelse». Rapporten
foreslår en ny definisjon av tettbebyggelse hvor en benytter grunnkrets
med en befolkningstetthet på 25 pe per hektar eller mer. Ved å justere
definisjon av tettbebyggelse kan investeringsbehovet reduseres med
over 25 mrd. kroner.
Rapporten viser også at det reviderte avløpsdirektivet fra EU
kan gi norske kommuner en ekstraregning på nær 80 mrd. kroner dersom
en fortsetter med dagens definisjon av tettbebyggelse. Dette er
et høyere estimat enn det Miljødirektoratet har estimert, en kostnad
som vil sendes direkte til innbyggerne i form av økt avløpsgebyr.