En oppgavegjennomgang med sikte på avvikling

Forslagsstillerne mener det bør påbegynnes en gjennomgang av fylkeskommunens oppgaver, med sikte på at fylkeskommunen kan avvikles innen få år. Oppgavene bør i størst mulig grad flyttes nærmere innbyggerne, ved at de overtas av kommunen. Noen vil være best håndtert i regionale samarbeid mellom kommuner som tilhører en bo- og arbeidsregion, mens andre bør overtas av staten. Forslagsstillerne mener det er en overordnet målsetting at det totalt sett skal bli færre oppgaver som er statlig pålagt et underliggende nivå.

Forslagsstillerne mener det er en utfordring at mange kommuner er for små, og derfor er det viktig å forsterke incentivene og legge til rette for større og mer robuste kommuner. Samtidig må man få fart på arbeidet med en mer effektiv og hensiktsmessig organisering av offentlig sektor. Forslagsstillerne mener at en del av arbeidet vil være å utvikle gode regionale samarbeidsmodeller om oppgaver, der kommunene finner sammen i det som for dem er den mest hensiktsmessige organiseringen og samarbeidsformen.

Det er stort sprik i kompleksiteten i oppgavene fylkeskommunen har. Forslagsstillerne mener de enklere oppgavene, som for eksempel tilskudd som forvaltes på vegne av staten, raskt kan overføres til andre. Forslagsstillerne vil i det følgende skissere noe av det som må hensyntas når oppgavene skal gjennomgås.

Utdanning

Fylkeskommunene har det helhetlige kompetansepolitiske ansvaret i regionene. Noen av utdanningstilbyderne har fylkeskommunene også eieransvar for, herunder de fleste fagskoler og videregående skoler. I arbeidet med regional kompetansepolitikk skal fylkeskommunen utvikle regionale kompetansestrategier i partnerskap med utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringsaktørene, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Forslagsstillerne mener at disse spørsmålene bør utredes som en del av oppgavegjennomgangen:

• Hvordan ansvaret for regional kompetansepolitikk kan løses gjennom regionale partnerskap der de aktuelle kommunene overtar hovedansvaret, og hvorvidt det må være et statlig delegert ansvar å lage slike strategier.

• Hvordan ansvaret for kompetanseheving for voksne, herunder retten til å fullføre videregående opplæring, og støtte til bedriftsintern opplæring, kan overføres til kommunene.

Videregående opplæring

Forslagsstillerne mener at den mest hensiktsmessige løsningen er å overføre ansvaret for videregående opplæring til kommunalt nivå. Dette vil skape et mer helhetlig opplæringsløp og styrke sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring. Særlig for elever som har utfordringer av ulik art, vil det være en fordel at all oppfølging skjer i regi av samme myndighet. Kommunene har allerede kompetanse på skoledrift og vil kunne utvikle mer lokalt tilpassede utdanningstilbud.

Spesialiserte utdanningsprogrammer og linjer med begrenset etterspørsel vil kunne få tilskudd etter landslinjemodellen.

Fylkene har i dag ulike modeller for opptak til videregående opplæring. Forslagsstillerne viser til at ideelt sett burde det være opp til elevene selv å velge hvilken skole de skal gå på.

Forslagsstillerne mener at disse spørsmålene bør utredes som en del av oppgavegjennomgangen:

• Hvordan ansvaret for videregående opplæring (inkludert gjennomføring av eksamen og fag- og svenneprøver) kan overføres til kommunalt nivå, herunder hvordan interkommunalt samarbeid kan brukes i kommuner som er for små til å overta ansvaret.

• Hvordan spesialiserte utdanningsprogrammer og linjer med begrenset etterspørsel kan etableres som statlig finansierte landslinjer.

• Hvordan karriereveiledningen, oppfølgingstjenesten (OT), PPT og ombudsrollene i fylket kan integreres med eksisterende kommunale oppgaver for å gi mer sammenhengende tjenester.

• Hvordan en modell med fritt skolevalg i hele landet kan etableres, samtidig som det opprettholdes mulighet til å gå på sin nærskole.

Fagskolen

Fylkeskommunene har hovedansvaret for fagskolene. De eier og driver de offentlige fagskolene og forvalter det statlige driftstilskuddet både til offentlige og private fagskoler. Fagskolene har gjennomgått betydelige endringer de siste årene. Gjennom ny fagskolelov har de blitt løftet til høyere yrkesfaglig utdanning, og studentene har fått styrket sine rettigheter. Fagskolene utgjør en av to likeverdige søyler i det norske utdanningssystemet, sammen med universitets- og høyskolesektoren.

Forslagsstillerne mener at disse spørsmålene bør utredes som en del av oppgavegjennomgangen:

• Om de offentlige fagskolene bør ha samme eierstruktur som universiteter og høyskoler, eller om de bør ha kommunalt eierskap.

Integrering

Integrering av flyktninger er en oppgave som krever godt samarbeid mellom opplæringsansvarlige, Nav, arbeidslivsaktører og mange ulike kommunale tjenester. Det er avgjørende for å få flest mulig raskest mulig i jobb. Forslagsstillerne mener at dette arbeidet best gjøres i kommunen.

Forslagsstillerne mener at disse spørsmålene bør utredes som en del av oppgavegjennomgangen:

• Hvordan integreringstjenestene som fylket gir i dag, kan overføres til kommunene.

• Hvordan voksenopplæringen bør organiseres på lik linje som videregående opplæring.

Samferdsel

Fylkesveiorganiseringen har blitt endret mange ganger de siste tiårene. Status i dag er at forfallet på fylkesveiene er uoverkommelig stort, kostnadene for drift av veier og ferjer øker kraftig og kollektivtrafikken kneler. Forslagsstillerne mener det er nødvendig med større endringer for å få bedre kontroll på kostnadsveksten i sektoren.

I forbindelse med regionreformen ble ansvaret for støtteordningen til bredbånd overført fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) til fylkeskommunene. Forslagsstillerne vil vise til at man nå er svært nær full dekning, og at arbeidet fremover bør baseres på mest mulig kostnadseffektive løsninger.

Forslagsstillerne mener at disse spørsmålene bør utredes som en del av oppgavegjennomgangen:

• Hvordan veiadministrasjonen kan organiseres best mulig, herunder se på mulighetene for flere stordriftsfordeler.

• Hvordan langsiktig finansiering av det store forfallet på fylkesveiene kan forbedres, samtidig som en lokal prioritering opprettholdes.

• Om staten bør overta ansvaret for alle ferjesamband, etter FOT-rutemodellen.

• Om kollektivtrafikken skal organiseres regionvis eller med utgangspunkt i de store byene, enten i egne selskaper eller i interkommunale selskaper.

• Hvordan ansvaret for skoleskyss kan flyttes til kommunalt nivå.

• Hvordan støtteordningen for bredbånd kan innrettes slik at kommunene søker direkte til NKOM, eventuelt at den omgjøres til å støtte enkeltprosjekter.

Kultur og friluftsliv

Fylkeskommunen har flere oppgaver knyttet til kultur, som i mange tilfeller supplerer det kommunale tilbudet. Forslagsstillerne mener at veiledning av kommuner i størst mulig grad bør skje fra staten, mens mest mulig av stillingene som går til velferdstjenester, bør ligge hos kommunene. I noen tilfeller kan det være naturlig at kommunene samarbeider om oppgavene i sin region.

Fylkene har ulike oppgaver og tilskudd knyttet til friluftsliv, statlig sikrede friluftsområder og skjærgårdstjeneste. Dette ble til dels tilført gjennom regionreformen.

Forslagsstillerne mener at disse spørsmålene bør utredes som en del av oppgavegjennomgangen:

• Hvordan fylkesbibliotekenes rolle kan fortsette enten i interkommunale samarbeid eller som statlige funksjoner.

• Hvordan ansvaret for kulturminnevern kan overføres til Riksantikvaren, eventuelt gjennom regionale organisasjoner der det er hensiktsmessig.

• Hvordan ansvaret for museer, musikk og visuell kunst/kultur kan overføres til kommunene, med nasjonale støttetjenester der det er naturlig.

• Hvor det er mest hensiktsmessig å flytte den kulturelle skolesekken.

• Hvordan oppgaver til friluftsområder kan håndteres enten på statlig eller kommunalt nivå.

Spillemidler

Spillemidler fordeles til fylkeskommuner for å bidra til regional prioritering av kostnadskrevende anlegg. Forslagsstillerne mener det er viktig å opprettholde mekanismer som sikker at regioner ikke ender opp med for mange anlegg av samme type, og at spillemidlene brukes best mulig.

Forslagsstillerne mener at disse spørsmålene bør utredes som en del av oppgavegjennomgangen:

• Alternative modeller til dagens ordning som sikrer stor grad av lokal medbestemmelse, men også prioritering av større/kostnadskrevende anlegg på tvers av kommuner/regioner.

Helse

Fylkeskommunene yter i dag tannhelsetjenester og har koordinerende oppgaver knyttet til folkehelse. Forslagsstillerne mener at helsetjenester blir best mulig om de håndteres helhetlig for den enkelte. Derfor bør mest mulig samles enten i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten.

Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert ulikt i de 15 fylkeskommunene. I noen fylker er tannhelsetjenesten et eget fylkeskommunalt foretak/virksomhet, mens andre fylkeskommuner har en egen divisjon/seksjon/avdeling.

Forslagsstillerne mener at disse spørsmålene bør utredes som en del av oppgavegjennomgangen:

• Hva som er mest mulig hensiktsmessig organisering av tannhelsetjenesten.

• Hvordan oppgaver knyttet til folkehelse kan overføres til kommunene, eventuelt med støttefunksjoner fra statsforvalter eller stat.

Næring

Det er behov for en større gjennomgang av alle virkemidler fylkeskommunen har innenfor næringsutvikling og næringsrettet forskning. Virkemiddelapparatet som bedrifter møter, er allerede komplisert og uoversiktlig, og forslagsstillerne mener målet bør være et enklest mulig system å forholde seg til for bedrifter.

I forbindelse med regionreformen fikk fylkeskommunen ansvar for forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket og ansvar for å utarbeide regionalt næringsprogram. Forvaltning av tilskudd til kystskogbruk ble overført fra Landbruksdirektoratet.

Forslagsstillerne mener at disse spørsmålene bør utredes som en del av oppgavegjennomgangen:

• Hvordan dette kan organiseres på en mer hensiktsmessig måte utenfor fylkeskommunen.

• Hvordan landbrukstiltak kan overføres tilbake til kommunene.

Innovasjon Norge

Fylkeskommunene eier 49 pst. av Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet eier 51 pst. Det var gjennom forvaltningsreformen 2010 at fylkeskommunene overtok sin eierandel i Innovasjon Norge.

Forslagsstillerne mener at følgende bør være en del av oppgavegjennomgangen og utredning i den forbindelse:

• En overføring av eierskapet slik at staten eier 100 pst. av Innovasjon Norge.

Plan, byggesak og miljø

Regionale planoppgaver

Fylkeskommunene er regional planmyndighet og har ansvaret for å vedta regional planstrategi og regionale planer.

Forslagsstillerne mener det er behov for å forenkle hele plan- og bygningsloven. Utredningen om hvordan regionale planavklaringer skal gjøres uten fylkeskommunalt nivå, må særlig vurdere hvordan resultatet skal gi færre stoppunkter for planarbeidet og en overordnet forenkling.

Forslagsstillerne mener at følgende bør være en del av oppgavegjennomgangen og utredning i den forbindelse:

• Hvordan regionale planoppgaver kan håndteres av kommunale samarbeid.

• Hvordan en avvikling av regional planmyndighet kan bidra til overordnet forenkling av planprosessene.