Representantforslag om å gi Roseslottet en varlig løsning

Dette dokument

  • Representantforslag 69 S (2025–2026)
  • Fra: Mudassar Kapur, Jonas Andersen Sayed, Bjørn Arild Gram, Silje Hjemdal, Tage Pettersen og Morgan Langfeldt
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

I år er det 80 år siden andre verdenskrig tok slutt. Samtidig ser man en verden med økt geopolitisk uro og stormaktrivalisering. Roseslottet er en hyllest til demokratiet, folkestyret og friheten. Å ta vare på og belyse betydningene av disse verdiene er særlig viktig når verden er så urolig og ustabil som den er nå.

Roseslottet ble etablert i 2020 som et minnesmerke over den norske frihetskampen under andre verdenskrig. Her formidles historien om hva som skjer når demokratiske verdier settes til side, og hvordan folket reiser seg i kampen for friheten. Roseslottet formidler dermed ikke bare den norske krigshistorien, men også de verdiene som danner grunnlaget for det norske demokratiet.

På Roseslottet løftes krigshistorier fra hele landet frem, fra Finnmark i nord til Agder i sør, fra bygdene til byene. Her formidles historiene fra hele bredden av tidsvitner, både kvinner og menn, glemte og kjente, som bidro i motstandskampen. Slik samles og formidles hele Norges nære krigshistorie på ett sted.

Da Roseslottet ble åpnet i 2020, visste man ikke at en storkrig i Europa skulle bryte ut om bare to år. Man visste ikke at de demokratiske prinsippene igjen skulle komme under press.

Roseslottet ligger på høydedraget bak Frognerseteren i Oslo og understreker symbolikken om at frihet og demokrati må vernes og videreføres. Roseslottet har imidlertid kun en midlertidig dispensasjon til å stå der ut 2026. Det betyr at de må påbegynne avviklingen allerede tidlig i 2026, med mindre de får bli værende.

Siden åpningen har Roseslottet hatt en unik betydning som lærings- og dannelsesarena for barn, skoleelever, ungdom og voksne, både nasjonalt og internasjonalt. Roseslottet er også en innfallsport til naturopplevelser og friluftsliv i marka.

Både norske og svenske skoleklasser besøker Roseslottet for å lære om okkupasjonen og Holocaust i Norge. Gjennom historier om enkeltmennesker får de reflektere over demokratiets sårbarhet og betydningen av å stå opp mot totalitære ideologier. Også andre ungdomsgrupper, som konfirmasjonsgrupper, bruker Roseslottet som utgangspunkt for samtaler og læring om demokrati, fascisme og unges muligheter til å gjøre en forskjell. I tillegg har Roseslottet utadrettet virksomhet med besøk på skoler og arrangementer, der de deler historier om tidsvitner fra områdene de besøker. I forbindelse med frigjøringsjubileet i 2025 har Roseslottet gjennomført en landsomfattende turné støttet av Forsvarsdepartementet.

Roseslottet er både et minnesmerke med utendørsmalerier og installasjoner og en viktig formidler av krigs- og okkupasjonshistorie. Gjennom formidlingen av krigshistorien skapes refleksjon om ytringsfrihet, pressefrihet, trosfrihet og likeverd. Her bringes demokratiske verdier videre til nye generasjoner.

Da Roseslottet ble etablert, var det ingen som forutså hvilken aktualitet det senere skulle få. På porten inn til Roseslottet står det: «Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur». Med økende uro i Europa og angrep på demokratiske verdier også i vår egen tid er behovet for å formidle disse historiene og verdiene større enn noen gang.

Norge ruster opp forsvaret. Roseslottet ruster opp folkets mentale forsvar, slik at man ikke tar friheten for gitt. Det er derfor behov for en fast forankring av dette stedet. Roseslottet må derfor fortsette å stå på høyden bak Frognerseteren. På den måten kan Roseslottet sikres som et nasjonalt minnesmerke og lærings- og dannelsesarena, slik at Roseslottet kan fortsette å formidle historien til kommende generasjoner.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen finne en varig løsning for Roseslottet på høyden bak Frognerseteren, slik at det kan sikres som et nasjonalt minnesmerke og læringsarena, og komme tilbake til Stortinget så snart som mulig og senest innen utløpet av første halvår 2026.

16. desember 2025

Mudassar Kapur

Jonas Andersen Sayed

Bjørn Arild Gram

Silje Hjemdal

Tage Pettersen

Morgan Langfeldt