Bakgrunn
Den tyske ubåten U-864 ble senket vest for Fedje 9. februar
1945 og ble lokalisert i 2003. Vraket ligger på ca. 150 meters dyp
og har både torpedoer og kvikksølvlast om bord.
Området rundt vraket er dokumentert forurenset av
metallisk kvikksølv, og Havforskningsinstituttet har i 2022–2024
målt forhøyede nivåer i enkelte fiske- og krabbeprøver i nærområdet.
Regjeringen og Kystverket har i nyere tid jobbet videre med to spor:
tildekking av vrak og forurensede sedimenter og heving av deler
av kvikksølvlasten før tildekking. Kystverkets foreløpige rapport
av 15. september 2025 viser at heving av hele vraket tidligere ble
forkastet av ekspertutvalget som arbeidet med saken i perioden 2020–2022,
med begrunnelse i uakseptabelt risikonivå, men at det fortsatt foreligger
usikkerhet om ammunisjon og kvikksølvbeholdere.
Samtidig foreligger det ny faglig kunnskap fra
Forsvarsmateriell (FMA) i 2025 som gir en helhetlig vurdering av
ammunisjonssikkerhet og operasjonsrisiko ved de ulike alternativene.
FMA peker på at tildekking kan innebære betydelig risiko for detonasjon
og ukontrollert spredning av kvikksølv, og anbefaler at heving av vrak
med last vurderes som den mest risikoreduserende helhetsløsningen
(Forsvarsmateriell 2025. Rapport om hvordan ammunisjonssikkerhet
påvirker ulike alternativer for håndtering av kvikksølv i ubåtvraket
U-864 og forurensede sedimenter ved vraket, vedlegg A).
Miljø og langsiktig risikoreduksjon: Tildekking
er en midlertidig løsning med evighetsperspektiv når det gjelder
overvåkning, vedlikehold og usikkerhet i ustabile sedimenter; heving
gir mulighet for reell kildesanering og reduserer varig kvikksølvrisiko
for kystmiljø, fiskeri og oppdrett.
Ammunisjon og sikkerhet: FMA identifiserer nytt faktagrunnlag
om torpedotyper, tennapparater og plassering som påvirker risikovurderingene;
tildekking og massepåføring kan øke faren for sympatidetonasjon
og kvikksølvspredning, mens heving i ett gir best kontroll.
Prosess og kvalitetssikring: Kystverkets foreløpige rapport
viser at heving av vrak ikke inngår i oppdraget fra Nærings- og
fiskeridepartementet, til tross for ny informasjon og endrede rammebetingelser.
Stortinget bør derfor styre mandatet tydelig mot heving som alternativ
og sikre uavhengig kvalitetssikring. Det er også viktig at det planlagte
toktet blir gjennomført på en slik måte at det ikke umuliggjør en
eventuell heving av hele ubåten på et senere tidspunkt.