Bakgrunn
Den tyske ubåten U864 ble senket vest for Fedje 9. februar 1945
og ble lokalisert i 2003. Vraket ligger på ca. 150 meters dyp og
har både torpedoer og kvikksølvlast om bord.
Området rundt vraket er dokumentert forurenset av metallisk kvikksølv,
og Havforskningsinstituttet har i 2022–2024 målt forhøyede nivåer
i enkelte fisk- og krabbeprøver i nærområdet. Regjeringen og Kystverket
har i nyere tid jobbet videre med to spor: tildekking av vrak og
forurensede sedimenter, og heving av deler av kvikksølvlasten før
tildekking. Kystverkets foreløpige rapport av 15. september 2025
viser at heving av hele vraket tidligere ble forkastet av ekspertutvalget
som arbeidet med saken i perioden 2020–2022, med begrunnelse i uakseptabelt
risikonivå, men at det fortsatt foreligger usikkerhet om ammunisjon
og kvikksølvbeholdere.
Samtidig foreligger det ny faglig kunnskap fra Forsvarsmateriell
(FMA) i 2025, som gir en helhetlig vurdering av ammunisjonssikkerhet
og operasjonsrisiko ved de ulike alternativene. FMA peker på at
tildekking kan innebære betydelig risiko for detonasjon og ukontrollert
spredning av kvikksølv, og anbefaler at heving av vrak med last
vurderes som mest risikoreduserende helhetsløsning (Forsvarsmateriell
2025. Rapport om hvordan ammunisjonssikkerhet påvirker ulike alternativer for
håndtering av kvikksølv i ubåtvraket U-864 og forurensede sedimenter
ved vraket. Vedlegg A).
-
Miljø og langsiktig risikoreduksjon:
Tildekking er en midlertidig løsning med evighetsperspektiv når det
gjelder overvåkning, vedlikehold og usikkerhet i ustabile sedimenter;
heving gir mulighet for reell kildesanering og reduserer varig kvikksølvrisiko
for kystmiljø, fiskeri og oppdrett.
-
Ammunisjon og sikkerhet: FMA identifiserer nytt faktagrunnlag
om torpedotyper, tennapparater og plassering som påvirker risikovurderingene;
tildekking og massepåføring kan øke faren for sympatidetonasjon
og kvikksølvspredning, mens heving i ett gir best kontroll.
-
Prosess og kvalitetssikring: Kystverkets foreløpige rapport
viser at heving av vrak ikke inngår i oppdraget fra Nærings- og
fiskeridepartementet, til tross for ny informasjon og endrede rammebetingelser. Stortinget
bør derfor styre mandatet tydelig mot heving som alternativ og sikre
uavhengig kvalitetssikring. Det er også viktig at det planlagte
toktet blir gjennomført på en slik måte at det ikke umuliggjør en
eventuell heving av hele ubåten på et senere tidspunkt.