Bakgrunn
Da Stortinget godkjente EØS-avtalen i 1992, omfattet
den 1 871 rettsakter (direktiver, forordninger, beslutninger, anbefalinger
og retningslinjer) fra EU. Siden den gang har det blitt innlemmet
ytterligere 14 700 rettsakter, hvorav 8 479 er gjeldende per 18. mars 2025.
Regler vedtatt i EU regulerer ikke lenger fortrinnsvis Norges handel
med EU, men i økende grad sentrale politikkområder som arbeidsliv,
kraft, velferd og infrastruktur.
Som Eldring-utvalget belyste i utredningen Norge og
EØS: Utvikling og erfaringer (NOU 2024:7), består det regulatoriske
påtrykket fra EU i stadig større grad av forordninger, som må gjennomføres
i norsk rett for å ha virkning i Norge.
Hvordan EU-regler tolkes, implementeres og praktiseres
av nasjonale myndigheter, har store konsekvenser for samfunnsutviklingen
i det enkelte land. Til tross for at Norge formelt har et større
nasjonalt handlingsrom enn EUs medlemsstater, har man i dag ingen
systematisk ordning for å sammenligne hvordan medlemsstatene tolker
og anvender rettsakter fra EU. I dag henter regjeringen primært
inn EU-kommisjonen og overvåkingsorganet ESAs vurderinger, uten
å legge fram en selvstendig undersøkelse av andre lands praksis
eller deres planlagte gjennomføringstiltak.
Fraværet av slike undersøkelser bidrar til at
Stortinget får begrenset informasjonstilgang og en redusert rolle
i EU- og EØS-saker, noe som i sin tur svekker den demokratiske forankringen
av norsk lov og rett. Regjeringen er ikke pålagt å gi Stortinget
en gjennomgang av hvordan andre land forholder seg til en rettsakt
fra EU, når den ber Stortinget om samtykke til å innføre samme rettsakt
i Norge. Prop. 4 S (2017–2018) om samtykke til godkjenning av EUs
tredje energimarkedspakke inneholdt eksempelvis ingen slik gjennomgang,
selv om de aktuelle rettsaktene på det tidspunkt var åtte år gamle og
praktiseringen varierte mellom det enkelte EU-land.
Regjeringens utredningsinstruks, som skal sikre
et best mulig beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, inneholder
i dag detaljerte bestemmelser om innlemmelse av EU-regelverk og
pålegger departementene å oppdatere disse i tråd med rettsutviklingen
i EFTA-domstolen og EU-domstolen, men gir ingen forpliktelse til
å undersøke den faktiske implementeringen av regelverket i sammenlignbare
land eller oppdatere norsk praksis i lys av denne.
I motsetning til Norge har våre nordiske naboland institusjonalisert
såkalte «nabosjekker» for å sikre at de ikke overoppfyller EUs regelverk
til skade for sitt nasjonale handlingsrom og sine nasjonale interesser.
I Danmark har det faglig uavhengige Erhvervslivets EU-
og Regelforum i oppgave å overvåke innlemmelsen av EU-regler i dansk
rett, bl.a. for å «imødegå unødvendigt restriktive regler til skade
for danske virksomheder og arbejdsplasser». Rådet kan ta initiativ
til å gjennomføre nabosjekk av andre lands gjennomføring av EU-regelverk,
og den danske regjeringen er forpliktet til å følge rådets anbefalinger
eller forklare hvorfor den ikke følger dem. Rådet gir både innspill
til departementene mens rettsaktene er under behandling i EU, og
det kan anbefale lovendringer når som helst etter at reglene er vedtatt
i EU og innført i dansk rett, i lys av nye erfaringer fra andre
land.
Sverige har nylig etablert et eget implementeringsråd
etter modell av det danske Regelforumet. Eldringutvalgets utredning
anbefalte at også Norge tar lærdom fra Danmark:
«Norge bør styrke kunnskapen om hvordan
andre land gjennomfører EU-reglene, og vurdere å innføre en ordning
med systematisk nabosjekk tilsvarende Danmark.»
Forslagsstillere fremmer derfor forslag om å
innføre ordninger for nabosjekk i Norge. I tråd med arbeidsdelingen
mellom lovgivende og utøvende makt tillegges regjeringen ansvaret
for å gjennomføre nabosjekkene og formidle funnene til Stortinget
som en del av sistnevntes beslutningsgrunnlag. Det foreslås forbedringer i
regjeringens eget saksforberedende arbeid og regjeringens framlegg
for Stortinget samt en komplementerende mekanisme for uavhengige
innspill fra befolkningen og sivilsamfunnet.
Forslagsstillerne viser til at Stortinget på
initiativ fra Rødt har vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere
hvordan Europautvalget bør innrettes for at Stortinget tidligere
og tyngre kan involveres i arbeidet med EØS-relevante rettsakter,
og i denne forbindelse komme med konkrete forslag til endringer
av Stortingets forretningsorden. Rødt vil i den sammenhengen fremme
forslag om å gi et mindretall i Europautvalget rett til å ta initiativ
til nabosjekk av EU-regelverk.
Med inspirasjon fra Danmark mener forslagsstillerne
at det er behov for et uavhengig, kollegialt organ med myndighet
til å iverksette nabosjekk på eget initiativ. Dette organet kan
ikke begrense seg til næringslivets konkurransekraft, i og med at
EU-rettsakter har stor innvirkning også på andre samfunnsområder.
Et utvalg som regjeringen nedsetter, må derfor ha et mandat og en
sammensetning som tillater det å ta for seg nasjonale hensyn ikke
bare for industrien, men også på andre, sentrale samfunnsområder
som arbeidsliv, kraft, primærnæringer, velferdstjenester og infrastruktur.
Forslagsstillerne foreslår at det opprettes et handlingsromsråd,
hvor fagbevegelsen og bonde- og fiskerorganisasjonene sikres representasjon.