Bakgrunn

Ved framleggingen av statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen å legge til grunn en oppdatert modell for beregning av formuesverdier for bolig basert på et forslag fra SSB (Nye beregningsområder i boligformuesmodellen. SSB-notater 2023/3). Dette for å få mer treffsikre anslag på boligenes markedsverdi enn modellversjonen som ble brukt for formuesskatteformål fra 2010.

Ifølge omtalen i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 ville om lag like mange boliger få redusert som økt beregnet verdi med den reviderte modellen. Det ble videre anslått at den samlede formuesverdien på boligene ville øke noe.

Basert på beregninger fra SSBs skattemodell LOTTE-Skatt anslo også departementet at de fleste skattyterne isolert sett ville få om lag uendret formuesskatt. Siden de dyre boligene har vært betydelig undervurdert, ble det videre anslått at om lag 6 pst. av skattyterne skulle få økt formuesskatt uten andre endringer. Om lag to tredjedeler av disse skulle få en økning på under 2 000 kroner, mens én tredjedel skulle få økt skatten med om lag 7 000 kroner i gjennomsnitt. Opp mot 5 pst. av skattyterne ble anslått å få redusert formuesskatten med om lag 2 400 kroner i gjennomsnitt. Det ble anslått at inntektene fra formuesskatten isolert sett ville øke med om lag 435 mill. kroner med den reviderte modellen.

Så langt forslagsstillerne kan se, var det ingen partier som var direkte imot endringene som ble skissert i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026. Det var ulike partier, inklusive Venstre, som foreslo redusert skattesats i formuesskatten, som ville medført et lavere skattetrykk, andre foreslo et høyere bunnfradrag, og det var partier som foreslo en skjerpet formuesbeskatning på bolig både gjennom senking av innslagspunkt for de dyreste boligene, redusert verdsettelsesrabatt og økte skattesatser.

I finanskomiteens Innst. 3 S (2025–2026) tok en samlet komité regjeringens omtale til orientering uten utfyllende kommentarer, annet enn at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne naturlig nok sluttet seg til regjeringens forslag. I Stortingets debatt om skatte- og avgiftsopplegget for 2026 ble modellen for beregning av formuesverdier på bolig ikke nevnt av noen partier eller representanter.

I etterkant av Stortingets behandling har det imidlertid vist seg at informasjonen regjeringen har gitt i Prop. 1 LS (2025–2026), i beste fall er misvisende. Gjennom en rekke oppslag i bl.a. E24 viser det seg at mange boligeiere har fått formuesverdien på primærboligen sin kraftig oppjustert i skattekortet for 2026 gjennom den nye modellen for markedsverdi. Det har ført til betydelig høyere formuesskatt enn forventet, særlig for boliger over ca. 10 mill. kroner. Nye beregninger fra SSB anslår at skatteinntektene øker med 973 mill. kroner. For enkeltskattytere har ikke skatten økt med bare 7 000 kroner i året, noen har fått en skatteøkning som innebærer hele 7 000 kroner i måneden som følge av endringene.

Det er i og for seg fint at finansminister Jens Stoltenberg har varslet at regjeringen vil se på ordningen og beregningsmodellen på nytt, men mens regjeringen vurderer, blir skattytere trukket betydelig mer i skatt hver måned enn det som var forutsetningene Stortinget ble presentert for. Særlig dramatisk er dette for pensjonister med bolig som over natten har blitt tidoblet i verdi, mens pensjonen på ingen måte strekker til for å betale for den økte skatten som følge av dette. Det kan ikke – slik den politiske ledelsen i Finansdepartementet antyder – være opp til den enkelte skattyter å «ta kampen» mot Skatteetaten dersom vedkommende mener at boligtakst er satt for høyt som følge av en omlegging, hvor Stortinget åpenbart ikke har vært fullt ut informert om konsekvensene av omleggingen.

Forslagsstillerne mener derfor at den nye modellen for beregning av formuesverdi umiddelbart bør suspenderes, og at reglene som gjaldt for 2025, også må legges til grunn for 2026. Dernest bør regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 legge fram en revidert modell for beregning av formuesverdi innenfor rammene av det skisserte merprovenyet på maksimalt 450 mill. kroner, gjeldende fra 2027.