Bakgrunn
Avgift på elektrisk kraft (elavgift)
er en statlig særavgift som ilegges alt sluttforbruk av strøm i
Norge, og har som formål både å gi inntekter til fellesskapet og å
bidra til en mer samfunnsøkonomisk riktig bruk av elektrisk energi.
Avgiften er i dag allerede differensiert etter type virksomhet og
bruk, blant annet gjennom reduserte satser og fritak for kraft brukt
i industriell produksjon, bergverk og visse andre formål, mens husholdninger
og tjenesteytende næringer betaler ordinær sats. Denne differensieringen
er et eksempel på at elavgiften er et energipolitisk og miljøpolitisk
virkemiddel for å fremme ønsket bruk av en knapp ressurs.
Norge har i dag et kraftsystem under økende
press. Elektrifisering av industri, transport og petroleumsvirksomhet,
kombinert med begrenset utbygging av ny kraft og utilstrekkelig
nettkapasitet, gjør at elektrisitet i økende grad er blitt en knapp
samfunnsressurs. De siste årene har nettkøene økt, og det har blitt
vanskeligere for bedrifter å få tilgang på kraften som etterspørres.
Samtidig har antallet nye og planlagte datasentre økt kraftig, drevet
av global etterspørsel etter skylagring, kunstig intelligens og
digitale tjenester.
Datasentre har et svært høyt strømbehov og etterspør
mer strøm enn noen annen bransje. I dag utgjør datasenteraktører
omtrent halvparten av alle prosjekter som står i kraftkø. Det kan
stilles spørsmål ved den raske veksten i etableringen av nye kraftintensive
datasentre og presset dette skaper på kraftbalansen og strømprisene
regionalt og nasjonalt. I tillegg kan det stilles spørsmål ved samfunnsnytten
datasentre skaper, antall arbeidsplasser og om verdiene som tilfaller
fellesskapet, står i stil til sentrenes høye kraftforbruk med potensial til
å fortrenge annen industriutvikling.
Differensieringen i det norske elavgiftssystemet
kan potensielt brukes som virkemiddel for å håndtere den raske veksten
i nye datasentre. En økt elavgiftssats for datasentre kan bidra
til insentiver til mer energieffektiv drift og bedre lokalisering,
økte statlige inntekter til fellesskapets formål og bedre samsvar
mellom samfunnets kostnader og virksomhetenes etterspørsel etter
kraft. En ytterligere differensiering for datasentre vil ikke representere
et prinsipielt nytt grep, men en videreutvikling av et etablert
system for å prise kraftbruk.
Selv om dette er et kjent virkemiddel, må virkningene
av et slikt grep utredes før det eventuelt vurderes innført. En
slik utredning kan blant annet inneholde vurderinger av og forslag
om:
-
Hvordan avgiften
kan innrettes
-
Hvilke virksomhetsformer som bør omfattes
-
Konsekvenser for kraftsystemet, næringsutvikling og
klima
-
Forholdet til relevant EØS-regelverk
-
Potensielle satser og provenyeffekt
Norge har tidligere gitt en redusert
elavgiftssats for datasentre, men denne særordningen er avviklet. Innenfor
EØS-regelverket har land adgang til å fastsette ulike satser for
elektrisitet basert på objektive kriterier. Hensyn til energisystemets
belastning, klima, nettutbyggingskostnader og ressursknapphet kan
være formål for slik differensiering. Andre europeiske land vurderer
eller har innført særskilte reguleringer eller tariffer for kraftintensive
datasentre som følge av deres belastning på kraftsystemet, og det
er forslagsstillernes syn at liknende grep bør vurderes i Norge.