Bakgrunn
Pilot Flight Academy (PFA) har gått konkurs etter langvarige
økonomiske problemer. Skolen, som holdt til på Torp lufthavn, var
en svært viktig skole for utdanning av norske piloter, og hadde
ambisjoner om å bli en internasjonal aktør med opptil 1000 studenter,
men endte med massive tap og nedleggelse. Konkursen ble begjært
2. januar 2026, og har rammet rundt 170 studenter hardt.
Konkursen har etterlatt studentene uten fullført utdanning og
med betydelig studiegjeld. For mange er gjelden nå på over én million
kroner. Dette er resultatet av en krevende og kostbar profesjonsutdanning.
Studentene som står igjen er dedikerte, motiverte og sterkt engasjerte
i å fullføre utdanningen og bidra i en sektor med stort samfunnsansvar.
Forslagsstillerne mener det er svært urimelig at studentene rammes
så hardt av en konkurs de ikke selv har hatt noen mulighet til å
påvirke.
PFA startet som en suksesshistorie med godkjennelse fra NOKUT
og Lånekassen, og søkerne til skolen anså det som risikofritt å
ta sin utdannelse der. Både NOKUT og Lånekassen er solide institusjoner
som nyter stor tillit. Når en skole er kvalitetssikret av disse
er man normalt sett trygg, men saken med konkursen i PFA har avslørt
at systemet ikke dekker studentenes sikkerhet og interesser godt
nok. Studentene er nå i en ekstraordinær situasjon, som krever ekstraordinære
tiltak.
Studentene betalte for utdannelsen i forkant, og i studentkontraktene
ble det tydelig opplyst om at det skulle praktiseres en klientkontoløsning,
med egne regnskapskontoer per student. Midler skulle kun tas ut
i takt med den faktiske progresjonen, og resterende beløp skulle
stå urørt. I ettertid har det imidlertid vist seg at de betalte
midlene – inkludert lånemidler – i realiteten har gått til skolens
ordinære drift.
Slik situasjonen nå fremstår, er det ingen instanser som tar
ansvar. Alle skylder på hverandre, mens studentene blir stående
igjen uten reelle løsninger. Det er ikke gitt rentefritak, ingen
økonomisk avlastning og ingen særskilt tilrettelegging – til tross
for at dette klart skyldes institusjons- og systemsvikt, ikke frivillig
avbrudd i utdanningen.
Dette har også konsekvenser langt utover den enkelte student.
Norge vil ha et økende behov for norske piloter med inngående kjennskap
til norsk topografi, krevende værforhold, språk og operative forhold.
I et beredskaps- og samfunnssikkerhetsperspektiv er dette kritisk
kompetanse. Når unge studenter blir stående igjen med milliongjeld
og ufullført utdanning, vil de i praksis ikke ha økonomisk mulighet
til å fullføre løpet på egen hånd – og viktig, nasjonal kompetanse
går tapt. Dette er en sak det haster å finne løsninger på, og det
må vises vilje til fleksibilitet og ekstraordinære tiltak.