Bakgrunn

I februar 2026 er det fire år siden Russlands brutale fullskalainvasjon av Ukraina startet. Det som Russland forventet at skulle bli en parademarsj, har blitt en utmattelseskrig mellom Europas to største land målt i areal. De første ukrainske flyktningene ankom Norge kun få dager etter at fullskalainvasjonen var et faktum. Regjeringens egne tall sier at det i september 2025 var om lag 80 000 ukrainere i Norge. Det betyr at Norge har den største andelen ukrainske flyktninger av nordiske landene. I 2025 har tallene vært omtrent på samme nivå i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Samtidig som Norge har tatt imot mange flyktninger, viser forslagsstillerne til at regjeringen hele tiden har vært tydelig på at oppholdstillatelsen er midlertidig.

I desember 2023 gjorde regjeringen det ulovlig for ukrainske flyktninger å reise hjem på korte besøk.¹ Kun «helt spesielle tilfeller», som reise for å besøke et familiemedlem på dødsleiet, regnes som gyldig grunn. Når flere ukrainske familier samtidig er splittet, rammer forbudet hardt, og bidrar til redusert tilknytning til hjemlandet. Mange ukrainske soldater har ikke hatt fysisk kontakt med kone og barn på flere år. I flere tilfeller er det den norske regjeringen som har stått i veien. Forslagsstillerne mener det bidrar til å splitte opp familier i en særlig krevende situasjon, og hindrer tilknytning til hjemlandet.

Hjemreiseforbudet, sånn som den norske regjeringen vedtok det, er særnorsk. Forslagsstillerne mener også at forbudet ikke bidrar til å bygge opp om en annen hensikt regjeringen har lagt til grunn, nemlig at ukrainere skal reise hjem når krigen er slutt. I den fjerde, årlige undersøkelsen om ukrainske flyktningers erfaringer i Norge, gjennomført av NIBR ved OsloMet, sier nesten halvparten at de ikke har tenkt å returnere til Ukraina dersom det blir fred. Flere peker også på de emosjonelle og praktiske konsekvensene utreiseforbudet gir, blant annet at det er vanskelig å gradvis bygge opp igjen og vedlikehold et liv i hjemlandet. NIBR peker også på at det i undersøkelsen fra 2025 skjer en endring blant de som har vært lenge i Norge, der de som har bodd her lengst, i mindre grad ønsker å returnere. Forslagsstillerne mener dette viser at det særnorske reiseforbudet må oppheves, og at Norge fremfor å gjøre tilknytningen til hjemlandet vanskeligere må legge aktivt til rette for at flere ønsker å reise hjem. Muligheten til å opprettholde kontakt med og tilhørighet til hjemlandet mens man er flyktning, er avgjørende for ukraineres mulighet til å bidra til gjenoppbygning av landet sitt.