Bakgrunn

Det er store forskjeller i hvor mye og når folk i Norge må jobbe. Mens «konferanseutsatt» sektor har en maksimal arbeidstid på syv og en halv time om dagen, mulighet til hyttekontor på fredager og ofte får fri til ærender på dagtid, er arbeidsdagen langt tøffere for veldig mange andre arbeidsfolk.

Regjeringen Solberg sto bak svekkelser i arbeidsmiljøloven på en rekke områder. Den la blant annet til rette for flere direkte og individuelle avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – avtaler som tidligere måtte godkjennes av en tillitsvalgt, og bidro til styrking av arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstid.

I enkelte næringer jobber arbeidsfolk langt over normalarbeidsdagen. Dette er lovlig dersom arbeidstiden i gjennomsnitt er kortere over en periode. Det lave kravet til hva som i dag defineres som en tariffbundet bedrift i arbeidsmiljøloven, og den vide adgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, setter normalarbeidsdagen og, ikke minst, det organiserte arbeidslivet under press.

Det kan være farlig både for arbeidstaker og andre å jobbe svært lange dager eller svært mange timer i løpet av uka. Regjeringen Solberg sto bak en liberalisering av arbeidsgivernes muligheter til å presse arbeidsfolk til lengre arbeidsdager ved å bidra til å utvide perioden for gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden.

Gjennomsnittsberegning er særlig utbredt i virksomheter med mange utenlandske arbeidere, og fag-foreningene sier at lange dager uten overtidsbetaling er blitt den nye og mest vanlige formen for sosial dumping, og at den langt på vei erstatter praksisen med «ingen lønn mellom oppdrag» som var særlig utbredt i bemanningsbyråer.

Ansatte i varehandelen er i dag unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser om natt-, søndags- og helligdagsarbeid som følge av at åpningstidsloven ble opphevet under regjeringen Bondevik II i 2003. Da ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan ha åpent på hverdager og lørdager, fjernet. I 2021 utvidet for eksempel Coop Extra åpningstidene sine over hele landet til klokken 23.00 på lørdager (HK-Nytt 6. oktober 2021). Beslutningen ble tatt i kjedestyret, der ingen av de tillitsvalgte var representert.

Regjeringen Solberg tok initiativ til en ytterligere liberalisering av den generelle adgangen til nattarbeid. Tidligere definerte man nattarbeid i arbeidsmiljøloven fra kl. 21.00. Nå kan arbeidsgiver inngå en direkte avtale med arbeidstaker om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 23.00. Tilføyelsen av et nytt tredje ledd til arbeidsmiljøloven § 10-11 innebærer en utvidet adgang til å avtale nattarbeid mellom kl. 21.00 og 23.00, på tross av hovedvilkåret i § 10-11 annet ledd som krever at «arbeidets art gjør det nødvendig» med nattarbeid.

I rapporten «Natt- og alenearbeid i varehandelen» fra Utvalg for styrket vern mot nattarbeid mv. for arbeidstakere i varehandelen, som ble overlevert regjeringen i 2024, peker utvalget på at det trengs en strengere praksis rundt nattarbeid i varehandelen. Utvalget mener også at nattarbeid fortsatt som hovedregel må være forbudt.

Det er en kjent sak at nattarbeid er helseskadelig, og at lange dager og ugunstige arbeidstider gjør det vanskelig for arbeidsfolk å ha en meningsfull fritid sammen med familie og venner. Forslagsstillerne mener at endringene regjeringen Solberg gjennomførte, har svekket de tillitsvalgtes innflytelse og økt belastningen for arbeidsfolk betraktelig. Forslagsstillerne mener at det er avgjørende å sikre alle arbeidstakere gode og trygge arbeidsvilkår. Forslagsstillerne mener også det er helt nødvendig å forsvare normalarbeidsdagen. Derfor må avvikende arbeidstidsordninger og arbeid på kveld og natt begrenses til situasjoner der det virkelig er nødvendig.