Bakgrunn

Norge er i dag nesten fullstendig avhengig av import av legemidler. Dette gjør Norge svært sårbart i kriser, i konflikter og ved brudd i internasjonale forsyningslinjer. Koronapandemien avdekket mangelfull beredskap og viste tydelig at Norge ikke kan basere hele sin legemiddelforsyning på andre land. Utviklingen i verdenssituasjonen de siste årene har ytterligere aktualisert dette.

Fremskrittspartiet mener at beredskap handler om evnen til å klare seg selv. Det gjelder også for medisiner og vaksiner som er kritiske for å opprettholde helse- og samfunnsfunksjoner i en krise- eller krigssituasjon.

Til tross for at det finnes flere legemiddelfabrikker i Norge, har ingen av disse inngått avtaler med norske myndigheter om produksjon av legemidler ved krise eller krig. Dette står i sterk kontrast til Stortingets vedtak i 2021 om å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.¹ Etter forslagsstillernes syn er det svært alvorlig at disse vedtakene ikke er fulgt opp.

Ifølge Legemiddelindustrien (LMI) kan nasjonal produksjon av kritisk viktige legemidler raskt skaleres opp dersom staten inngår forhåndsavtaler med norske produsenter og finansierer nødvendige råvarer og emballasje.²

I tillegg har Norge kompetanse innen biologiske produksjonsprosesser, som er grunnlaget for moderne vaksiner.³ Det vil trolig være investeringsvilje hos private aktører i legemiddelindustrien for å etablere vaksineproduksjon i Norge, forutsatt statlige forhåndskjøpsavtaler. Forslagsstillerne mener dette er en strategisk investering i fremtidig beredskap, men det vil også gi mulighet for økt verdiskaping og eksport.

Nasjonal produksjonskapasitet må styrkes uavhengig av internasjonalt samarbeid.

Forslagsstillerne mener det er på høy tid å ta denne sårbarheten på alvor og sørge for at Norge kan produsere nødvendige legemidler selv, slik at befolkningens helse og nasjonens sikkerhet ikke er prisgitt andre lands prioriteringer.