Bakgrunn
Verden står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen
siden andre verdenskrig. Denne vurderingen er også omtalt i regjeringens
egen nasjonale sikkerhetsstrategi og totalberedskapsmelding fra
2025, Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt
på krise og krig.
Stortinget har vedtatt en historisk satsing
for å styrke det norske forsvarets evne til å forsvare landet. Langtidsplanen
innebærer en økonomisk ramme på om lag 1 600 mrd. kroner over tolv
år. Ambisjonsnivået er hevet betydelig, og det er påkrevet for å
møte trusler og sikre beredskap i Norge og nordområdene.
En økonomisk satsing er ikke tilstrekkelig i
seg selv. Skal denne opptrappingen realiseres, må gjennomføringsevnen
lokalt, regionalt og nasjonalt økes tilsvarende. Det innebærer at
man må vurdere om lov- og regelverket er tilpasset det tempoet situasjonen
krever.
Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) beskriver i sine nyeste trusselvurderinger
et trusselbilde som er mer sammensatt, mer digitalt og mer rettet
mot sivile samfunnsfunksjoner enn tidligere. Skillet mellom fred, krise
og væpnet konflikt er mindre tydelig. Sivile mål og sivil infrastruktur
inngår i staters bruk av press og makt.
Totalforsvarsmeldingen slår fast at hele samfunnet skal
forberedes på kriser og krig, og at kommunene er en integrert del
av totalforsvaret, med ansvar for å opprettholde grunnleggende tjenester
også under langvarige og sammensatte hendelser (jf. Meld. St. 9
(2024–2025)). Kommunene er samtidig vertskap for alle større forsvarsanlegg
i landet.
Grunnprinsippene i plan- og bygningsloven gir
ikke de åpningene man trenger for hurtig etablering av større forsvarsanlegg
eller forsvarsrelatert infrastruktur i en situasjon der tempo og
evne til å snu seg raskt rundt er avgjørende. Loven er utformet
for normaltilstanden. Den bygger på grundighet, medvirkning, høringer,
sektoravklaringer og klageadgang. Saker tar tid og er ressurskrevende.
Store militære anlegg vil i dag utløse reguleringsprosesser,
konsekvensutredninger, høringer, innsigelser og klagebehandling.
Slike prosesser tar ofte flere år. Loven har enkelte unntak for
mindre tiltak, men gir ikke hjemmel til å sette til side sentrale
saksbehandlingsregler, koordinere unntak på tvers av sektorlover
eller etablere et samlet hurtigspor for større og komplekse forsvarsprosjekter.
I et endret trusselbilde, der risikoene og frontene skjerpes,
og når Stortinget samtidig vedtar en betydelig opptrapping av forsvarsevnen,
oppstår det et strukturelt misforhold mellom sikkerhetspolitisk
ambisjon og plan- og bygningsrettslig virkelighet.
Danmark har etablert særskilte ordninger for
hurtigere behandling av forsvarsrelaterte prosjekter. I kjølvannet
av den akutte sikkerhetspolitiske situasjonen ble lovendringer fremmet
og vedtatt på få uker for å sikre rask etablering og utvidelse av
militær infrastruktur.
Det danske Folketinget har vedtatt en ny lov
for å sikre hurtige prosedyrer for byggeprosjekter som tjener essensielle
formål innen nasjonalt forsvar eller viktige sivile beredskapsformål.
Den danske loven (nr. 1097 av 15. september
2025) er implementert med umiddelbar virkning og gir staten fullmakt
til å overta, gjennom forskrifter, visse offentligrettslige fullmakter
gitt til andre offentlige myndigheter, fravike eksisterende regler
og forskrifter og forhindre eller begrense klagebehandling.
I Danmark vil det være mulig å gjøre unntak
fra generelle regler og krav knyttet til administrative tillatelser
mv. innenfor bygg, planlegging, miljø og naturregulering i forbindelse
med spesifikke byggeprosjekter eller spesifikke driftsaktiviteter.
Loven gir også et eget rettslig grunnlag for
ekspropriasjon av eiendom. I unntakssituasjoner vil det også være
mulig å fravike annen lovgivning og andre administrative avgjørelser
uten offentlig involvering. Danmark valgte å justere lovverket for
å kunne realisere den politiske ambisjonen. Norge har foreløpig
ikke en tilsvarende samlet hjemmel.
Det er nå en tid der kommunesektoren møter stadig tydeligere
forventninger. Kommunene skal bidra med vertskapsstøtte, logistikk,
areal, infrastruktur og samvirke med Forsvaret.
Kommunesektoren skal sikre at grunnleggende
tjenester fungerer også under press. Dette skal skje i en tid der
de samme kommunene ikke har et tilpasset rettslig verktøy dersom
større forsvarsetableringer må gjennomføres raskt. Plan- og bygningsloven
sikrer grunnleggende rettssikkerhetsgarantier i et demokrati.