Bakgrunn

Krisesentertilbudet er et av de viktigste beskyttelses- og hjelpetiltakene for kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Etter krisesenterlova har kommunene ansvar for å sørge for et krisesentertilbud.

Flere kommuner som ønsker å bygge nytt krisesenter eller gjennomføre større investeringer i eksisterende bygg, opplever imidlertid at de faller mellom ulike statlige ordninger. Krisesenterbygg omfattes ikke av investeringsordningene i Husbanken, med den begrunnelse at krisesenter er et midlertidig botilbud og faller utenfor Husbankens samfunnsoppdrag.

Krisesentre krever særskilt utforming av bygg. De må ivareta høy sikkerhet og skjerming for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, blant annet gjennom adgangskontroll, skjermet beliggenhet og trygge uteområder. Byggene må også være tilrettelagt for ulike brukergrupper, som kvinner, menn, barn og familier, og samtidig gi gode arbeidsforhold for ansatte og egnede lokaler for oppfølging og samtaler. Mange krisesentre holder i dag til i ombygde boliger, som ofte ikke fullt ut oppfyller kravene til sikkerhet, funksjonalitet og arbeidsmiljø.

Det finnes en tilskuddsordning til oppgradering av krisesenterbygg forvaltet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Ordningen har imidlertid en begrenset økonomisk ramme (20,7 mill. kroner i 2026) og er ikke dimensjonert for større nybygg eller interkommunale prosjekter. Ved oversøking prioriteres søknader på inntil 2 mill. kroner, noe som i praksis gjør det vanskelig å realisere større byggeprosjekter.

Et konkret eksempel er planene om nytt krisesenter i Tysvær, som skal bygges på vegne av 16 kommuner. Kommunene tar ansvar og samarbeider for å sikre et faglig og økonomisk bærekraftig tilbud, men mangler tilgang til investeringsstøtte tilsvarende den som gis til andre lovpålagte omsorgsinstitusjoner.

Forslagsstillerne mener det er et statlig ansvar å sikre at finansieringssystemet ikke undergraver gjennomføringen av en lovpålagt tjeneste. Når krisesentertilbudet er en sentral del av samfunnets arbeid mot vold i nære relasjoner, må staten sørge for forutsigbare og treffsikre investeringsordninger.