Bakgrunn

Havbruksnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer og betyr mye for verdiskaping, sysselsetting og bosetting langs kysten. Den gir arbeid og aktivitet i mange lokalsamfunn. Det er derfor avgjørende at rammevilkårene er forutsigbare og gode, slik at næringen fortsatt kan utvikle seg og bidra til verdiskaping i hele landet.

For å beregne havbruksskatt må selskapene fastsette hva fisken er verdt når den tas ut av merden. Hvis fisken selges direkte til en uavhengig kjøper, brukes salgsprisen i skatteberegningen. Ofte selges fisken først senere, etter foredling. Da er det vanskeligere å fastslå hvilken pris og hvilket overskudd som kan knyttes til merdkanten. I slike tilfeller må selskapet selv fastsette en markedsmessig pris, etter regler for internprising. Det er etablert et prisråd med formål å sikre korrekt skattlegging og hindre skattemessige tilpasninger. Dersom prisrådet fastsetter en pris, er det denne som brukes i skatteberegningen. Erfaringene viser at ordningen med prisråd ikke fungerer. Ordningen har fått kritikk for rapporteringsbyrden og for å gi feil og mer usikker skatt.

Beskatning av havbruk bør følge prinsippet om at selskaper betaler skatt basert på reelle inntekter og kostnader. Norge har et robust regelverk for internprising. Forslagsstillerne mener at en bedre løsning er å benytte dette regelverket. Skatteetaten har hjemmel til å ilegge tilleggsskatt dersom aktører ikke gir tilstrekkelig transparens, og kan skjønnsfastsette inntekt der interessefellesskap foreligger.