Bakgrunn

Barn som utsettes for overgrep, får store, varige skader, og internettrelaterte overgrep kan gjøre like stor skade som fysiske overgrep. Omfanget av overgrepsmateriale av barn på internett er overveldende, og omfanget av overgrepsmateriale generert gjennom kunstig intelligens vil øke fremover. Altfor mange unge utsettes også for utpressing etter å ha delt bilder av seg selv, eventuelt når overgrepsmateriale blir generert gjennom kunstig intelligens. I tillegg til skaden som kommer fra overgrepet, må barn og unge som er utsatt for digitale overgrep, leve med frykten for at overgrepsmaterialet skal komme på avveier og deles videre.

Forslagsstillerne viser til at Høyre mener det er en svært viktig samfunnsoppgave å beskytte barn mot overgrep.

Politiets kapasitet er presset. De siste årene har politiet måttet håndtere et stadig mer alvorlig kriminalitetsbilde og flere oppgaver. Samtidig har det blitt færre politifolk i distriktene, forebyggende enheter legges ned, og flere steder må politiet prioritere mellom høyt prioriterte oppdrag.

Politiet mottar svært mange såkalte NCMEC-rapporter. NCMEC (National Center for Missing & Exploited Children) er en organisasjon som blant annet jobber for å forhindre seksuelle overgrep mot barn og deling av overgrepsmateriale. NCMEC mottar og behandler tips fra tjenestetilbydere som for eksempel Facebook, Snapchat og Instagram, og disse tipsene sendes til norsk politi. I 2025 mottok politiet hele 13 115 NCMEC-rapporter. Dette tilsvarer nesten 36 tips om overgrep hver eneste dag i 2025. Kun 699 av disse rapportene ble etterforsket, og kun 185 har foreløpig ført til domfellelse.

I Politiets 2. tertialrapport for 2025 fremgår det at:

«Gjennom de siste årene har det vært utfordrende å bygge kapasitet innen digital kriminalitetsbekjempelse uten at dette har gått ut over andre prioriterte oppgaver.»

Videre viser rapporten til at informasjonstilfanget for politiet innen internettrelaterte overgrep er omfattende. Rapporten peker på at antallet meldinger, alvorligheten i disse meldingene og kompleksiteten utfordrer politiets kapasitet til etterforskning.

Kripos’ rapport Cyberkriminalitet 2026 redegjør for at politiet har manglende kapasitet til å håndtere overgrepssaker mot barn. Kripos skriver rett ut at

«Politidistriktene har i mange år rapportert om at altfor få ansatte er satt til å håndtere et overveldende antall seksuallovbruddsaker. Dersom et lite distrikt behandler flere omfangsrike, komplekse saker, vil dette gå på bekostning av distriktets evne til å håndtere den øvrige saksmengden.»

Videre viser rapporten til en særlig bekymringsfull utvikling om at fremstilling av seksualisert materiale av barn ikke prioriteres:

«Saker som typisk gis lav prioritet er saker kodet på straffelovens § 311 – fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn (311-saker). Det finnes en rekke eksempler på at etterforskning av tilsynelatende enkle 311-saker har avdekket svært alvorlige overgrep, og understreker hvilke konsekvenser manglende ressurser kan få.»

De siste årene har også mange spesialopprettede enheter i politidistriktene mot internettrelatert overgrep mot barn blitt nedlagt, til tross for økende omfang og den høye alvorlighetsgraden. Tidligere hadde politiet blant annet Operasjon Zero (Innlandet), Operasjon Pandora (Agder), Operasjon Sandra (Øst), Operasjon Duck (Trøndelag), Operasjon Infinity (Oslo) og Operasjon Spiderweb (Sør-Vest). Manglende forutsigbar styring og prioritering av politiet fra regjeringens side gir konsekvenser.

Forslagsstillerne viser til at Høyre mener at kampen mot vold mot barn må forsterkes. Forebygger man overgrep mot barn, kan man også forebygge fremtidig kriminalitet og gi den enkelte et bedre liv. Mange ungdommer som begår mye og grov kriminalitet, har selv vært utsatt for vold eller overgrep, både fysisk, psykisk og digitalt.

Godt forebyggende arbeid krever at alle gode krefter jobber sammen. Foreldre har et ansvar for å være delaktige og oppdaterte på barnas digitale liv. Digitale overgrep skjer på plattformer som Snapchat og OmeTV. Barn kan bli manipulert til å sende overgrepsmateriale av seg selv. Altfor ofte er det voksne på disse plattformene som utgir seg for å være jevnaldrende barn. Ved å være aktive og tilstedeværende foreldre kan man forebygge overgrep. Politiet må også få økt kapasitet til å jobbe forebyggende der barn befinner seg, noe som også omfatter det digitale rom.

Politiet må få kapasitet til å avdekke mer overgrepsmateriale og sørge for at personer som begår overgrep, stilles til ansvar. Forslagsstillerne viser til Høyres alternative statsbudsjetter hvor det er foreslått en prioritering av politi og påtale, utover regjeringens forslag.

Dagens straffelovgivning må tilpasses til at mange overgrep skjer på nett, og at slike overgrep kan være like skadelige som fysiske overgrep. Personer som planlegger å begå digitale overgrep mot barn, må også rammes av grooming-bestemmelsen. Forslagsstillerne mener det er vanskelig å se noen legitime grunner til at voksne skal kontakte barn anonymt eller utgi seg for å være et jevnaldrende barn. Forslagsstillerne viser til at Høyre mener dagens grooming-bestemmelse må moderniseres, slik at det ikke lenger er et vilkår om et fysisk oppmøte, og videre slik at anonym kontakt fra voksne eller kontakt under falsk identitet fra voksne rammes av straffeloven § 306. Forslagsstillerne viser til rapporten Barnas Havarikommisjon 4, 2026 fra Stine Sofies Stiftelse.

Det er straffbart å generere overgrepsmateriale gjennom kunstig intelligens. Forslagsstillerne har merket seg at det foreløpig er relativt få slike saker som har blitt behandlet i domstolene, og at det fremstår uklart hvor straffenivået skal ligge. Forslagsstillerne mener generelt at straffenivået for overgrep mot barn må økes, og mener regjeringen må igangsette et lovarbeid for å heve straffenivået for overgrep og ha en helhetlig gjennomgang av straffenivå for kriminalitet begått gjennom kunstig intelligens.

Tjenestetilbydere må stilles til ansvar og i større grad samarbeide med politiet om overgrepsmateriale. Forslagsstillerne viser til at Høyre mener det må stilles strengere krav til digitale plattformer om forebygging, varsling og rask fjerning av overgrepsmateriale. Forslagsstillerne har merket seg at et felles EU-regelverk er under utarbeidelse, og at det er gjort midlertidige endringer i ekomloven for å sikre adgang til utlevering av informasjon fra tjenesteleverandørene i påvente av ny regulering. Forslagsstillerne understreker at Stortinget har fattet et vedtak om å pålegge tjenesteleverandørene utlevering av informasjon, og forventer at regjeringen fremmer forslag om dette til Stortinget så raskt som mulig.