Bakgrunn

Personer som er innlagt i døgnbehandling innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) eller kombinert psykiatri og rusbehandling, får etter tre måneder redusert enkelte trygdeytelser betydelig. Dette gjelder blant annet uføretrygd, alderspensjon og enkelte etterlatteytelser.

Reduksjonen innebærer at mange pasienter mister store deler av inntektsgrunnlaget sitt mens de fortsatt har faste utgifter til bolig, strøm, telefon, gjeldsforpliktelser og andre nødvendige kostnader. Etter dagens regler kan ytelsen reduseres til 14 prosent av ordinær ytelse, likevel ikke lavere enn 45 prosent av grunnbeløpet. Det kan søkes om støtte til direkte boutgifter, men øvrige nødvendige livskostnader omfattes ikke.

Tilsvarende reduksjon gjelder ikke for personer som er innlagt i somatiske institusjoner. Forslagsstillerne mener dette innebærer en urimelig forskjellsbehandling mellom pasientgrupper.

Flere fagmiljøer og pasienthistorier har vist hvordan økonomisk usikkerhet kan føre til at pasienter avbryter behandlingen før den er fullført. Dette svekker rehabiliteringen, øker risikoen for tilbakefall og kan føre til at kostbar behandling ikke får ønsket effekt. I enkelte tilfeller risikerer pasienter å miste bolig eller opparbeide ytterligere gjeld under behandlingsoppholdet.

I Prop. 1 S (2023–2024) vurderte regjeringen flere alternative løsninger, blant annet å oppheve reduksjonsreglene eller å harmonisere regelverket mellom somatiske og psykiatriske institusjoner. Regjeringen valgte likevel å videreføre dagens ordning.

Forslagsstillerne mener det er behov for å følge opp saken på nytt. Personer med psykiske lidelser og rusproblemer skal ikke behandles dårligere enn personer med somatiske sykdommer. Formålet med behandlingen må være rehabilitering, stabilitet og tilbakeføring til arbeid og samfunnsliv – ikke økonomisk utrygghet som kan bidra til avbrutt behandling.