Det ble votert over:

Innstilling:

• Komiteens tilråding

  om endringer i barnelova og statsborgerloven (foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet)

  I

  I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer:

  § 4 andre ledd første punktum bokstav d) skal lyde:

  • d) utsend utenrikstenestemann dersom faren er i utlandet.

  § 4 nye femte og sjette ledd skal lyde:

  Er det naudsynt for å fastslå farskapen til eit barn født i utlandet, kan myndigheita be om ei eigna prøve til DNA-analyse for barnet og for han som vil erklære seg som far, dersom

  • a) barnet, mora eller han som vil erklære seg som far, ikkje kan godtgjere identiteten sin, eller

  • b) det er grunn til å tru at det for å få norsk statsborgarskap til barnet er gitt urette opplysningar om kven som er far.

  Det er òg eit vilkår at opplysningane i saka elles ikkje gir grunnlag for med rimeleg sikkerheit å fastslå farskapen. Dersom DNA-analyse godtgjer at mannen ikkje kan vere far til barnet, kan han ikkje erklære farskap. Det same gjeld om han avslår ei oppmoding om DNA-analyse.

  Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om gjennomføring av reglane i femte ledd.

  § 81 nytt andre ledd skal lyde:

  Farskap skal ikkje fastsetjast i Noreg dersom partane har nær tilknyting til ein annan stat der dei kan krevje fastsetjing av farskapen, og saka vil bli betre opplyst og handsama i denne staten.

  Andre ledd blir nytt tredje ledd.

  II

  I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:

  § 4 første ledd første punktum skal lyde:

  Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven.

  § 37 andre ledd første punktum skal lyde:

  Barn under 18 år født før loven her trådte i kraft som ikke er norsk statsborger, har ved melding rett til å bli norsk statsborger dersom faren var norsk statsborger da barnet ble født og farskapet følger av barneloven.

  III

  Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.