"Miljøtilstanden, arealplanleggingen og byutviklingen blir sterkt påvirket av hvordan staten disponerer sine ressurser som eiendomsbesitter og leietaker i Oslo. Hva er i denne sammenhengen Regjeringens strategi for utviklingen av hovedstadens østre bydeler?"

"Reiseliv er utpekt som vekstnæring, men ser inntil det siste ut til å ha hatt beskjeden vekst sammenlignet med våre naboland. Store deler av næringen har lav kapasitetsutnyttelse og svak lønnsomhet. Norge antas å ha stort potensiale for reiseliv, blant annet i distriktene. De siste årene har OECD-landene hatt stor vekst i reiselivet og fortsatt vekst er ventet i 90-årene. Hva kan gjøres for at Norge skal få del i denne utviklingen og større del av det internasjonale reiselivsmarked? Offentlige bevilgninger til tiltak for reiselivsnæringen har etter hvert fått betydelig omfang, spredt på 5-7 departementer. Hva vil Regjeringen gjøre for å få til sterkere koordinering, slik at midlene brukes til tiltak som gir større avkastning og effekt for næringen og dermed flere og trygge arbeidsplasser?"

"Forleden ble en ferdigbehandlet pasient ved Sentralsykehuset i Akershus fjernet under trussel om å tilkalle politiet, siden kommunen ikke hadde ledig sykehjemsplass. Hva vil Regjeringen foreta seg for å sikre at hjelpeløse mennesker ikke blir behandlet på denne måten?"

"Mishandling og vold mot eldre i samfunnet, er aukande. Desse voldsofra er ofte i ein spesielt vanskeleg livssituasjon. Den som utøver volden er vanlegvis ein som voldsofferet kjenner godt, ofte eit nært familiemedlem. Dermed blir det vanskeleg å melde frå og be om hjelp, og ofte vil volden fortsette dersom ingen grip inn. Samfunnet må engasjere seg på alle plan for å finne løysingar på desse uverdige forholda. På kva måte kan samfunnet vere med på å førebyggje og synleggjere vold og mishandling mot eldre, og kva tiltak meiner sosialministeren bør setjast inn?"

"Det utvalg som har vurdert effektiviteten i offentlig sektor konkluderer med et effektiviseringspotensiale på 150-170 milliarder kroner, dersom man inkluderer den negative effekten på privat sektor av skatte- og avgiftstrykket. En mer effektiv offentlig sektor kan bety milliardgevinster for skattebetalerne, økt verdiskapning og sysselsetting, samt bedre tilbud til befolkningen fra offentlig sektor. Hvilken politikk og fremdriftsplan har Regjeringen for oppfølgingen av dette viktige arbeid?"

"Norge ratifiserte i 1990 konvensjonen om barns rettigheter. Barnekonvensjonen slår blant annet fast at statene har plikt til å sørge for at alle tiltak som treffes overfor barn skal tjene til barnets beste. - Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. - Barns meninger skal tillegges vekt. - Barn har rett til å vokse opp sammen med sine foreldre. I ulike saker har familier med barn som har bodd flere år i Norge blitt utvist. Voksne som har fått opphold på humanitært grunnlag får ikke familiegjenforening før etter 3 år dersom de ikke kan forsørge familien. Hva vil justisministeren gjøre for å styrke barnas interesser i utlendingssaker i tråd med barnekonvensjonen?"

"Det har vært økende kritikk mot domstolenes straffeutmåling i incest-saker. Til tross for en høy strafferamme for denne typen overgrep synes det som om straffene er lave. Det strider mot en almen rettsoppfattelse når seksuelle overgrep mot barn straffes langt mildere enn f.eks. vinningsforbrytelser. Senest i Søndagsrevyen 17. februar 1991 tok statsadvokat Bente Roshauw opp behovet for lovendringer på dette området. Hun ga uttrykk for at man burde starte et lovarbeid for å få skjerpet straffene. Mener statsråden det er behov for strengere straffer og i så fall, vil statsråden fremme lovendringer om dette snart?" (Trukket tilbake)

"300 000 mennesker er registrert i Psykoseregisteret. For mange føles dette som en stor belastning. Mener justisministeren at det fortsatt er behov for dette registeret eller vil hun av hensyn til personvernet ta initiativ til å få det slettet?"

"I løpet av 80-åra har einskilde grupper i det norske samfunnet blitt ståande utanfor velstandsutviklinga. Dette gjeld til dømes åleineforeldre, arbeidslause og funksjonshemma. I fleire land, mellom anna England og USA har vi sett ei utvikling mot eit samfunn der fleirtalet materielt sett har det relativt bra, medan eit stort mindretal lever på eit eksistensminimum. Den økonomiske politikken for omstilling og marknadstilpassing har ført til høg arbeidsløyse og stort press for innstramminger i velferdsordningane. Kva vil Regjeringa gjere for å hindre ei utvikling der eit stort mindretal får vesentleg dårlegare levekår enn fleirtalet har?"

"Ifølge oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå, tok 660 mennesker sitt eget liv i 1989. Antallet selvmord i Norge er fordoblet i løpet av de siste 20 år. Selvmord krever i dag flere dødsofre enn trafikkulykker og drap til sammen. Enkelte "fagfolk" mener at grunnen til selvutslettelse for mange er følelse av tomhet i tilværelsen og en stadig økende normløshet i hjem og samfunn. Er statsråden enig i at denne alarmerende økningen av selvmord kan skyldes omsorgssvikt i hjemmene samt svikt i det sosiale nettverk i nærmiljøet, og vil statsråden i så fall fremme forslag til styrking av kjernefamilien slik at hjemmet både økonomisk og sosialt gjøres bedre i stand til å ta seg av sine omsorgsoppgaver overfor barn og ungdom?" (Trukket tilbake)

"Den sterke økningen i antall reisende med Vestfoldbanen er positiv, både av miljøhensyn og samfunnsøkonomiske hensyn. Kapasiteten er til tider sprengt, krysningsmulighetene er få, og dette fører blant annet til dårligere regularitet. Vestfoldbanen er den som har hatt sterkest vekst i 80-åra, og den har fortsatt mulighet for vekst. Hva vil samferdselsministeren gjøre for å legge forholdene til rette for fortsatt trafikkvekst på Vestfoldbanen - med en service og kvalitet som er tilfredsstillende?"

"Støy er et stadig økende miljø- og samfunnsproblem, samt medvirkende årsak til flere sjukdommer. I 1978 leverte Stortingets kommunal- og miljøvernkomite en innstilling til St.meld. nr. 50 for 1976-77. Innstillingen kom med uvanlig presise og framtids rettede formuleringer og målsettinger for arbeidet med å redusere støyproblemene, og ville kunne bidratt til å redusere så vel støy- som andre miljøproblemer om den hadde blitt realisert. Få av anbefalingene er imidlertid fulgt opp. En undersøkelse i bladet "Folkevett" viser at mange slike miljømålsettinger vedtatt i Stortinget ikke blir fulgt opp. Hva vil miljøvernministeren gjøre for å realisere målsettingene i innstillingen om støy, og hva kan gjøres for at miljømålsettinger i framtida følges bedre opp?"

"Oppkjøp, "slakting" og nedlegging av norske industribedrifter er i ferd med å bli et betydelig problem i det norske samfunn. Det rammer ofte små og mellomstore produktive bedrifter i lokalsamfunn med få alternative arbeidsplasser. Denne utviklingen er bekymringsfull både sysselsettingsmessig og industripolitisk. Når produksjonsbedriftene "flagger ut" ser man konturene av Norge som en råvareprodusent med liten mulighet for foredling og verdiskaping. Hvilke virkemidler vil næringsministeren ta i bruk for å stoppe ytterligere oppkjøp, slakting og nedlegging av norske bedrifter?"

"Det skal utarbeides standardiserte ventelister ved landets sykehus. Pasienter som ikke kan tilbys behandling innen 6 måneder, skal tilbys behandling ved en annen institusjon dersom det er ledig behandlingskapasitet. Psykiatriske pasienter er en gruppe som har vansker med å bli hørt. Lønning-utvalget pekte da også på at dette er en gruppe som må prioriteres. Kjenner departementet til fylkeskommuner som har ledig kapasitet i psykiatriske sykehus, slik at den nye ordningen også kan komme psykiatriske pasienter til gode? Er dette i tilfelle tilstrekkelig til å sikre et forsvarlig tilbud til denne pasientgruppen - og om ikke, hva vil departementet gjøre for at denne pasientgruppen får et tilfredsstillende behandlingstilbud?" (Trukket tilbake)

"Ein felles energimarknad i EF vil berøra Norge som ein stor energieksportør og produsent. Korleis vurderer olje- og energiministeren i denne samanheng mulighetene for å føra ein nasjonal petroleumspolitikk?"

"Miljøvernhensyn får etter hvert gledelig nok en stadig mer sentral plass i samfunnsutviklingen. I en slik utvikling vil Høyre legge vekt på et vitalisert lokalt engasjement og ansvar. Miljøvernoppgaven forvaltes i dag hovedsakelig av statlige organer så vel på sentral- som fylkesplan. Hvilke tiltak vil statsråden foreslå for å styrke kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og myndighet i miljøvernspørsmål? Vil statsråden ta initiativ for å styrke det folkevalgte ansvaret på fylkesplan, og kan det herunder bli vurdert å overføre ansvar for miljøvernoppgaver tillagt fylkesmennenes miljøvern- avdelinger til fylkeskommunen?" (Trukket tilbake)

"Regjeringen har utpekt barn og unge som et satsingsområde. Hva vil Regjeringen gjøre for å fremme barne- og ungdomskultur spesielt?"

"Læreboksituasjonen i skolen er kritisk. I grunnskolen brukes nå under 1% av driftsutgiftene til lærebøker. Bøkene er ofte for gamle og har foreldet fagstoff og metodisk opplegg. Dermed brytes Mønsterplanens krav og godkjenningsreglene. I videregående skole er det mangel på lærebøker i mange yrkesfag. Støtteordningene for nynorske lærebøker er for dårlige og utgavene på nynorsk kommer ofte seinere enn bokmålsutgavene. Hva vil departementet gjøre for at elevene, uavhengig av bosted og skriftspråk, skal få så gode og varierte lærebøker de har krav på ifølge læreplaner og godkjenningsregler? Hvilke samarbeidsinitiativ overfor kommunene og forlagene vil departementet vurdere for å få til praktiske og økonomiske ordninger som kan forbedre lærebok-situasjonen?"

"Over 3 500 familier og einslege med betalingsvanskar vart kasta ut av sin bustad i 1990. Dette inneber ein auke på om lag 25% i høve til 1989. Hovedtyngda av dei som ikkje klarar sine forpliktelsar er yngre familiar. Arbeidsløysa og situasjonen på kredittmarknaden er vesentlege årsaker til at stadig fleire må gå frå hus og heim. Situasjonen er særleg vanskeleg for dei mange der huset må realiserast til prisar langt under faktisk gjeld, slik at dei vert ståande utan bustad og med stor gjeld. Kva for tiltak vil statsråden sette inn på kort og lang sikt for å betre situasjonen for alle dei som har problem med å betjene bustadlåna til dømes i Husbanken?"

"De vedtatte nasjonale mål for å redusere forurensning innebærer blant annet en begrensning av CO2-utslippene slik at de i år 2000 ikke er større enn i 1989. Dette betyr at CO2- utslippene må reduseres, og ikke økes. Gjennom uttalelser fra ledende energipolitikere, også fra Arbeiderpartiet, er det reist tvil om disse mål skal gjelde for norsk energipolitikk. Konkret er det varslet at man kan tenke seg å forlate de nasjonale mål for å få anvendt norsk naturgass raskest mulig. Kan Regjeringen bekrefte at den står fast ved de mål for reduksjon av CO2-utslippene som er vedtatt?"