Spørsmål

Erlend Larsen (H): Hvordan er stortingsvedtaket fulgt opp, og hvor store ressurser har Mattilsynet brukt på denne saken?

Begrunnelse

I området Høyanger og Balestrand har det eksistert en flokk med ville geiter i omtrent hundre år. Mattilsynet anbefalte å avlive flokken, visstnok begrunnet med hensyn til geitenes velferd. I følge en artikkel hos NRK fra 2023 fant ikke mattilsynets inspektører at noe var galt med geitenes velferd.
Det vil være naturlig med menneskelig innblanding dersom dyrene lider. At geiteflokken har klart seg gjennom så lang tid tyder på at de ikke har lidd noen nød.
Saken kom til Stortinget, og næringskomiteen kom med Innst. 192 S (2024–2025). Stortingets flertall, alle partiene unntatt Ap og Sp, vedtok at «Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald.»

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Innledningsvis vil jeg vise til at stortingsvedtaket som spørsmålet sikter til lyder;
«Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald.»

Videre ble det i Prop. 1 S (2025-2026) gitt informasjon til Stortinget om oppfølgingen: «Landbruks- og matdepartementet har vore i dialog med Mattilsynet om saka, og legg til grunn at Mattilsynet finn gode løysingar i samarbeid med andre interessentar. Desse interessentane er eigar av flokken, Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for bioøkonomi og verten for ei planlagd bevaringsbesetning. Det går føre seg arbeid for å etablere ei bevaringsbesetning og å avvikle resten av den forvilla geiteflokken. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 568, av 16. april 2025, med dette er følgt opp.»

I begrunnelsen for spørsmålet står det at det i området har «eksistert en flokk med ville geiter i omtrent hundre år». Jeg bemerker derfor at dette er forvillede husdyr som har tilhørt gården Kvist. Mattilsynet har opplyst at geitene er etterkommere etter en flokk med kje som ble gående ute da melkeproduksjonen på gården ble avsluttet i 1970-årene, og at dyreeierne i tre generasjoner har vedkjent seg eierskapet og forsøkt å ta seg av dem.

I begrunnelsen for spørsmålet er det også vist til at Mattilsynets inspektører i følge en artikkel hos NRK i 2023 ikke fant at det var noe galt med geitenes velferd. Jeg er kjent med at Mattilsynet både før og etter 2023 har gjort faglige vurderinger knyttet til dyrevelferden. Mattilsynet varslet vedtak om avvikling av dyreholdet i 2022.

Før Stortingets anmodningsvedtak hadde Mattilsynet ut fra hensyn til dyrevelferd fattet vedtak om avvikling av dyreholdet - altså den forvillede geiteflokken på Kvist - innen 31. desember 2025. Avviklingen ble satt på vent mens det ble jobbet med å finne alternativer som både kunne sikre dyrevelferden og ta vare på genressurser i videre husdyrhold.

Mattilsynets vedtak var rettet mot dyreeieren, og det er da dyreeierens oppgave å følge det opp. En prosjektgruppe bestående av dyreeier, Norsk genressurssenter ved NIBIO og en lokal småbruker, utarbeidet en tids- og tiltaksplan for etablering av en bevaringsbesetning og avvikling av den forvillede flokken. Mattilsynet gav veiledning til gruppen, og utsatte fristen for avvikling til 31. mai 2027.

Gjennom vinteren 2025/2026 arbeidet prosjektgruppen med temmingsforsøk. Jeg er gjort kjent med at målet var at flest mulig av geitene skulle inngå i en bevaringsbesetning. Mattilsynet opplyste 13. april 2026 følgende om dette arbeidet og status på dette tidspunktet:

«Daglig tilsyn, fôring, bruk av viltkamera og hestehenger som leskur, har ført til at mange flere dyr har oppholdt seg ved fôringsplassen i lengre perioder. Der har det vært kamp om fôret, og kamp om å komme inn i hengeren. Dette tilsier at dyra har hatt behov for den økte fôringen, og for å søke ly for vær og vind. Som følge av det økte tilsynet på Kvist har det også vært mulig å ta hånd om syke og skadde dyr som har blitt oppdaget. Status nå er at vi er kjent med at nærmere 40 dyr er avlivet som følge av sykdom, skade og/eller at de ikke er mulige å temme (og derfor heller ikke mulig å føre tilsyn med, eller gi hjelp til ved sykdom osv.) Totalt er ca 23 dyr tatt hånd om og oppstallet i fjøs.»

Prosjektgruppen informerte Mattilsynet om syke og skadde dyr som de tok hånd om, og som ble undersøkt og behandlet eller avlivet i samråd med praktiserende veterinær. Mattilsynet har opplyst at det er «dokumentert flere dyr med skader og sykdommer og dyr som ikke hadde overlevd dersom de ikke hadde blitt tatt hånd om. Mattilsynet har gjennomført tilsyn på Kvist i februar 2026 og observert at arbeidet utføres i samsvar med plan.»

I anledning spørsmålet representanten har stilt, har Mattilsynet orientert meg om følgende:

«Det at flokken har overlevd, er ikke ensbetydende med at den ikke har lidd noen nød eller at det har vært god velferd. Flokken økte i antall i begynnelsen, men har i de senere årene gått ned i antall. Dette viser at mange dyr har dødd av ulike grunner. Funn på dyr som er tatt hånd om fra flokken viser at disse dyrene trengte hjelp. Det er funnet kje som var sultne og nedkjølte, med lidelser som leddbetennelse, entropion (innrullede øyelokk) og selen og E-vitaminmangel (stivsjuke), og voksne dyr med haltheter, traumatiske skader (muligens etter påkjørsler), jurbetennelser, tette spener og dehydrering. Det er ingen tvil om at i årenes løp har mange dyr i denne flokken lidd, som en følge av manglende tilsyn og stell.»

Når det gjelder spørsmålet om ressursbruk, har Mattilsynet opplyst følgende:

«Arbeidstidsregistreringen i Mattilsynet er ikke så detaljert at det er mulig å hente ut data for å beregne ressursbruken til en spesifikk sak. Vi har ikke brukt vesentlig mer ressurser på denne saken enn andre saker der det er nødvendig å føre tilsyn med dyr og levemiljø, fatte vedtak med pålegg og følge opp disse over år. Mattilsynet har ikke vært ute i felt og arbeidet aktivt med den praktiske avviklingen av geiteholdet. I tillegg til oppfølging av selve dyreholdet, har Mattilsynet brukt en god del ressurser på å svare ut henvendelser og spørsmål fra media, politikere, dyrevernorganisasjoner og privatpersoner. Det har også vært behov for å korrigere en del feil, som har festet seg som fakta.»

Jeg forstår engasjementet for saken, men det er viktig å huske at Mattilsynets vedtak bygger på faglige vurderinger av dyrevelferden. Prosjektgruppen har også gjort observasjoner som bekrefter Mattilsynets vurderinger. Det er grunnleggende at dyra skal ha god dyrevelferd med tilsyn og stell, fôr og vann, hjelp ved sykdom og ly fra vær og rovdyr. Individmerking og journalføring er viktig for sporing og dyrehelse, og for overvåking av dødelighet og dyrevelferd.

I den forvillede geiteflokken på Kvist har ikke disse kravene vært oppfylt, men dyreeier og resten av prosjektgruppen har nå gjort en stor innsats for at tamme og friske dyr fra flokken kan leve videre i et registrert dyrehold med god dyrevelferd. Disse dyra vil kunne beite på Kvist også i fremtiden, og videreføre en stamme med gammel norsk mjølkegeit fra Sogn på en god og forsvarlig måte.

Jeg viser ellers til mitt svar 15. april 2026 på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Sofie Marhaug (R).