Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2824 (2025-2026)
Innlevert: 22.05.2026
Sendt: 22.05.2026
Besvart: 01.06.2026 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Remi Sølvberg (R): Bane Nor vil bygge et 100 meter høy bygning på Oslo S. Prosjektet er svært kontroversielt.
Hvordan ser utslippsregnestykket ut for dette huset, altså hvor store utslipp som vil genereres, direkte og indirekte av selve byggefasen, samt transport og produksjon av materialer, både i Norge og i utlandet, samt hvor store utslippskutt mener Bane Nor at høyhuset vil generere på sikt gjennom redusert behov for veitrasport eller på andre måter?
Bygge- og anleggssektoren er en av de store kildene til direkte klimagassutslipp i Norge. Hvis man også regner inn utslipp utenlands, altså produksjon av byggematerialer og transport av disse til landegrense, er utslippene enda større.
Høyhus genererer svært store utslipp sammenliknet med andre typer bygg, ikke minst fordi de krever store mengder jern, stål og betong.
Prosjektet er svært omstridt lokalt. Høyhuset vil ruve bybildet, og det er uklart hva det egentlig gir tilbake til byen. Ingen, heller ikke statlige Bane Nor, har krav på en så massiv tomteutnyttelse som de her foreslår.
Argumentet som brukes, ikke minst av Bane Nor selv, er at høyhus ved knutepunkt er god ressursutnyttelse siden det reduserer fremtidige utslipp fra veitransport ved å flytte reisende over til kollektivtransport, og det reduserer behovet for annen veitransport.
Men nå elektrifiseres bilparken i raskt tempo, og elektrifisering av tungtransport står for dør. Slik at gamle regnestykker over utslippskutt som følge av redusert veitransport når man bygger høyt på knutepunkt, ikke nødvendigvis fortsatt gjelder. For hvert år som går, vil effekten være mindre.
Samtidig vet vi at Bane Nor planlegger hotell i deler av høyhuset. Økt hotellkapasitet i Oslo sentrum kan bidra til å øke flyreising, ikke minst internasjonalt. Det trekker i motsatt retning.
Samtidig vet vi at det er mye ledig kontorareal i Stor-Oslo, slik at en effekt av høyhuset rett og slett kan bli at kontorarealer på mindre sentrale beliggenheter og/eller som er eldre, rett og slett vil bli stående tomme eller underutnyttet.
Denne representant kan ikke se at det fra Bane Nor hittil har lagt frem noe slags regnestykker eller anslag på utslipp knyttet til det foreslåtte høyhuset, og etterspør derfor dette.
Det er ønskelig med en oversikt over direkte utslipp, men også alle typer indirekte utslipp, altså utslipp knyttet til produksjon og transport av byggematerialer fra utlandet til Norge.

Jon-Ivar Nygård: Det er i dag betydelige utfordringer knyttet til kapasitet for reisende i hovedstadsområdet. Kapasitetsutfordringene er en flaskehals for videreutvikling av jernbanen. Nye Oslo S vil kunne bidra til en oppgradering av Norges mest trafikkerte knutepunkt som gir større kapasitet for reisende, og samtidig bidrar til flere arbeidsplasser og et mer tilgjengelig byrom. Bane NOR opplyser om at planforslaget for nye Oslo S er utarbeidet i tråd med kommunale og statlige retningslinjer, skal bidra til realiseringen av klima- og miljømål på lokalt og nasjonalt nivå, og at prosjektet har høye ambisjoner for bærekraft.
Det er flere ulike planalternativer til behandling i Oslo kommune, hvor høyhuset er foreslått å være på 100 meter eller 82 meter. Endelige høyder er ikke besluttet. Ifølge Bane NOR er planalternativene forventet å lede til utslipp på omtrent 40 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Planalternativene er utarbeidet i tråd med forskrift om konsekvensutredninger, og det offentlig tilgjengelige planforslaget består følgelig av mer detaljerte beregninger av forventede klimagassutslipp.