Spørsmål

Marthe Hammer (SV): Skattekommisjonen peker på realisasjonsbeskatning. Samme dag som skattekommisjonen ble fremlagt kom også SSB med en ny rapport om skattegrunnlaget for realisasjonsbeskatning av arv og gaver.
Spørsmålet er derfor hva er mulig proveny av å innføre en realisasjonsbeskatning i tråd med både flertallets og mindretallets forslag?

Begrunnelse

I skattekommisjonens forslag så pekes det på Realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere. Flertallet går inn for realisasjonsbeskatning bør avgrenses til tilfeller der latente skatteforpliktelser ellers ville falt bort. Mens et mindretall i skattekommisjonen foreslår "å innføre en generell realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføring av aksjer, også til personlige skattytere hjemmehørende i Norge. Dette innebærer at beskatningen av gevinst utløses når aksjene overføres ved arv eller gaver. Den konkrete utformingen og eventuelle avgrensninger må utredes nærmere. I begge tilfeller mangler man tall for proveny av en slik beskatning.
Samtidig med skattekommisjonens utredning kom også SSB samme dag med rapporten "Beregning av skattegrunnlag ved realisasjonsbeskatning av aksjer ved arv og gave". Her beregnes skattegrunnlaget.
https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/skatt-for-naeringsvirksomhet/artikler/beregning-av-skattegrunnlag-ved-realisasjonsbeskatning-av-aksjer-ved-arv-og-gave

Svar

Jens Stoltenberg: Jeg mottok NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem fra Skattekommisjonen 24. juni 2026. Kommisjonens rapport er nå sendt på høring, med høringsfrist 24. september 2026. Regjeringen vil lytte til innspillene som kommer i høringsrunden og deretter komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av kommisjonens rapport. Mens dette arbeidet pågår, vil jeg være tilbakeholden med å gi mine vurderinger av enkeltforslag fra kommisjonen.

Provenyvirkninger av flertallets forslag til realisasjonsbeskatning
Skattekommisjonen mener at det er behov for å utrede regler om realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere, se punkt 5.3.4 i kommisjonens rapport. Kommisjonens flertall mener at en slik eventuell realisasjonsbeskatning bør avgrenses til tilfeller der latente skatteforpliktelser ellers ville falt bort. I rapporten vises det til at negative inngangsverdier på aksjer kan gi insentiv til å tilpasse seg slik at latente skatteforpliktelser knyttet til aksjen kan bortfalle ved at personlige aksjonærer gir aksjer i gave til et aksjeselskap som er omfattet av fritaksmetoden. Det vises også til at gaver til veldedige organisasjoner kan gis i form av eiendeler som har latente skatteforpliktelser knyttet til seg, og at mottakerorganisasjonen senere kan realisere eiendelene skattefritt. Å gi slike eiendeler i gaver kan dermed være skattemessig fordelaktig fremfor å gi gaver i form av beskattede midler.

Kommisjonen skriver følgende om forslaget til realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføringer som flertallet mener bør utredes:

«Realisasjonsbeskatning ved arv- og gaveoverføringer til veldedige organisasjoner antas å ha nokså begrensede provenyvirkninger. Derimot vil forslaget om realisasjonsbeskatning ved arv- og gaveoverføring til andre upersonlige skattytere kunne få en midlertidig provenyvirkning ved at det blant annet begrenser muligheten til å eliminere latent skattepliktig aksjeinntekt ved gave til aksjeselskaper eid av givers nærstående, typisk barnas holdingselskaper. Denne typen tilpasninger fremover i tid vil imidlertid bli motvirket gjennom [kommisjonens forslag til] endringer i reglene for innbetalt kapital (…).»


I begrunnelsen for sitt spørsmål viser representant Hammer til SSB-rapport 2026/26. Denne rapporten belyser omfanget av latente gevinster knyttet til aksjer som overføres fra fysiske personer gjennom arv og gave. Rapporten gir imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere provenyvirkninger av realisasjonsbeskatning ved overføringer av alle typer eiendeler, eller overføring i tilfeller der latente skatteforpliktelser ellers ville falt bort. Provenyvirkninger av flertallets forslag vil videre i stor grad avhenge av i hvilken grad skattytere vil tilpasse seg et slikt forslag ved å avstå fra overføringer som med forslaget vil utløse realisasjonsbeskatning, og istedenfor overføre eiendelene til fysiske personer, som iht. flertallets forslag ikke skal utløse realisasjonsbeskatning.

Departementet har ikke anledning til å anslå provenyvirkninger av flertallets forslag innenfor tidsrammen for spørsmål til skriftlig besvarelse.

Provenyvirkninger av mindretallets forslag til realisasjonsbeskatning
Skattekommisjonens mindretall foreslår å innføre en generell realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføring av aksjer. Dette innebærer blant annet at beskatningen av aksjegevinst utløses når aksjer overføres ved arv eller gaver også til fysiske personer, i motsetning til flertallets forslag. Mindretallet uttrykker at den konkrete utformingen og eventuelle avgrensninger må utredes nærmere.

SSB-rapporten som representanten viser til i det skriftlige spørsmålet, gir et tallgrunnlag som kan benyttes som et utgangspunkt for beregninger av provenyvirkninger av mindretallets forslag. Rapporten viser at for perioden som undersøkes (2015–2023) har det i gjennomsnitt per år blitt overført aksjer fra personlige aksjonærer med samlede, latente gevinster på 32–55 mrd. kroner, avhengig av målemetode for de latente gevinstene. Tallene er oppgitt i faste 2025-kroner. De latente gevinstene er beregnet som anslått verdi av aksjer som er overført, fratrukket aksjonærens inngangsverdi og skjermingsfradrag for de overførte aksjene.

Med utgangspunkt i disse tallene kan en, som en illustrasjon, vise at dersom disse overføringene hadde utløst realisasjonsbeskatning, så ville overføringene i snitt per år gitt økte skatteinntekter på 12–21 mrd. 2025-kroner, forutsatt den någjeldende, effektive skattesatsen på aksjeinntekter på 37,8 pst., og forutsatt at overføringene hadde funnet sted selv om de hadde medført realisasjonsbeskatning. Dette må imidlertid bare anses som en regneøvelse for illustrative formål, og et eventuelt første steg i en eventuell beregning for anslag på provenyvirkninger fremover i tid.

En slik beregning ville krevd at den konkrete utformingen og eventuelle avgrensinger hadde blitt nærmere vurdert og angitt. Videre måtte det vurderes nærmere hva som ville vært rimelig å forvente om skattegrunnlaget fremover i tid, herunder eventuelle tilpasninger i forkant av en eventuell implementering av forslaget. Det er rimelig å forvente at en del skattytere ville tilpasset seg forslaget ved å overføre aksjer med latente gevinster i forkant av ikrafttredelse, noe som ville ha redusert provenyvirkningene på kort sikt.

Videre vises det til at realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføringer først vil kunne gi økte skatteinntekter over en periode, men at økningene senere vil motsvares av lavere skatteinntekter, fordi mottakerne av aksjene vil få økte inngangsverdier og skjermingsgrunnlag. Som kommisjonen skriver, vil realisasjonsbeskatning ved arv og gave til personlige skattytere fremskynde beskatningen, men ikke gi et økt proveny målt i nåverdi, gitt at aksjonærmodellen er såkalt periodiseringsnøytral.

Anslag på provenyvirkningene av mindretallets forslag om realisasjonsbeskatning på kort, mellomlang og lang sikt vil altså avhenge av en rekke forutsetninger, samt den konkrete utformingen av forslaget. Departementet har ikke anledning til å anslå provenyvirkninger av mindretallets forslag innenfor tidsrammen for spørsmål til skriftlig besvarelse.