Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3601 (2025-2026)
Innlevert: 24.08.2026
Sendt: 24.08.2026
Besvart: 31.08.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Ingrid Liland (MDG): Regjeringen har varslet at den vil videreføre støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner i 2027. Uten inflasjonsjustering vil dette i praksis være et lavere støttenivå enn de 85 milliardene som bevilges i 2026. Ukraina står overfor en svært vanskelig vinter, og det er helt avgjørende at verdenssamfunnet stiller opp.
Vil regjeringen foreslå å inflasjonsjustere støttebeløpet?
I en pressemelding 23. august varsler regjeringen at den vil foreslå for Stortinget å videreføre den ekstraordinære støtten på 85 milliarder kroner til Ukraina også i 2027. Den norske støtten gis gjennom Nansen-programmet for Ukraina og går til både sivile og militære formål. Det står imidlertid ingenting i pressemeldingen om at beløpet vil inflasjonsjusteres. Med en inflasjonsjustering vil beløpet for 2027 ligge på i størrelsesorden 87-88 milliarder kroner.
Ukrainere kjemper en innbitt forsvarskrig som ryster Putins krigsmaskin. De angriper militære stillinger, ammunisjonslagre og oljeraffinerier langt inne i Russland, men landet går en svært tøff vinter i møte, og er helt avhengig av at andre land opprettholder og helst øker den økonomiske og militære støtten.
Norge har hatt ekstraordinært høye inntekter til Oljefondet som følge av krigen i Ukraina, først og fremst på grunn av svært høye gasspriser som følge av Russlands invasjon. Nordeas investeringsdirektør Robert Næss har anslått at Norge har tjent opp mot 3.000 milliarder kroner ekstra siden krigsutbruddet. MDG mener på bakgrunn av dette at Norge bør øke støtten til Ukraina, og som et minimum at støtten reelt opprettholdes på 2026-nivå.

Jens Stoltenberg: Norge har gitt, og vil fortsette å gi, betydelig støtte til Ukrainas forsvarskamp.
Nansen-programmet ble etablert i 2023 med en ramme på 75 mrd. kroner i perioden 2023-2027 etter enighet mellom samtlige partier på Stortinget. Siden den gang er programmet utvidet flere ganger, både i omfang og tid. Programmet har nå en vedtatt ramme på 274,5 mrd. kroner i perioden 2023-2030. I 2025 og 2026 er Norges støtte utvidet til 85 mrd. kroner årlig som følge av den ekstraordinære situasjonen i Ukraina. Nansen-programmets varighet og størrelse gjør at Norge er en av de største bidragsyterne til Ukrainas forsvarskamp. I 2025 var Norge den største bidragsyteren målt som andel av BNP og per innbygger. Norges støtte er også ubunden og krever ingen form for tilbakebetaling eller gjengjeldelse fra Ukraina.
Den årlige norske støtten, og den samlede rammen for programmet, baseres på Ukrainas behov innenfor en ansvarlig økonomisk budsjettpolitikk. Regjeringen mener at det er viktig å holde fast ved prinsippet om trygg økonomisk styring og retningslinjene for finanspolitikken i Norge, også i en situasjon med krig i Europa. Det finanspolitiske rammeverket har stått seg i over 20 år og har tjent Norge godt. Budsjettpolitikken skal være langsiktig og ansvarlig, slik at kraftige fall i fondsverdien og markerte tilbakeslag i norsk økonomi kan håndteres. Norges støtte til Ukraina har ikke medført noen endringer i det finanspolitiske rammeverket og er i samsvar med handlingsregelen for bruk av fondsmidler.
Som statsministeren varslet 23 august, legger regjeringen opp til å videreføre støtten på 85 mrd. kroner i 2027. Dette vil utvide den samlede rammen til 344,5 mrd. kroner i perioden 2023-2030. Regjeringen vil komme tilbake innretningen av støtten for 2027 ifm. statsbudsjettet for 2027.