Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:200 (1998-99)
Innlevert: 08.03.1999
Sendt: 08.03.1999
Besvart: 16.03.1999 av fiskeriminister Peter Angelsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Bodø er Nordland Fylkes hovedstad, med både sildoljefabrikk og fryseindustri for sild og annen fisk, men befinner seg ikke på listen over godkjente importhavner. Bodø er heller ikke på listen over godkjente grensepasseringspunkt i henhold til EØS og Schengen-avtalen. Kan Fiskeriministeren bidra til at Bodø får status som importhavn og grensepasseringspunkt som EØS-havn, med fulle rettigheter?

Begrunnelse

Jeg viser til brev til Justisministeren av 11. desember 1998, besvart 4. januar 1999 der jeg stilte spørsmål om hvor mange havner som ville bli godkjent som importhavner, uten å få svar på mitt spørsmål. Derfor retter jeg nå et formelt spørsmål til Fiskeriministeren om samme sak, men nå spesifikt om Bodø.

Det er bekymring på kysten for hvilke følger Schengen-avtalen vil få og spesielt er bekymringen stor i fiskeindustrien som importerer råstoff. Jeg er, gjennom oppslag i Nordlands Framtid 5. mars 1999, blitt gjort kjent med at Bodø ikke er tenkt som importhavn. Det er bekymring i Bodøs næringsliv for at mangel på prioritering fra statens side overfor Bodø skal bli et kraftig tilbakeslag for næringslivet i byen, med god grunn.

Det hadde også vært på sin plass om vi kunne få vite hvor mange importhavner som er tenkt i Norge og lokaliseringen av disse, samt grensepasseringspunkter og transitthavner i henhold Schengen- og EØS-avtalen.

Peter Angelsen (Sp)

Svar

Peter Angelsen: Det vises blant annet til at Bodø ikke er på listen over godkjente importhavner. Jeg legger til grunn at det siktes til veterinære grensekontrollstasjoner opprettet i medhold av revidert vedlegg I i EØS-avtalen, som trådte i kraft 1. januar d.å.

Det er opprettet tyve grensekontrollstasjoner som kun skal kontrollere fiskevarer. Listen over disse samt liste over øvrige grensekontrollstasjoner følger vedlagt dette brev. Hvorfor ingen er lokalisert i Bodø er begrunnet i følgende:

Fiskeridepartementet har lagt til grunn en kontrollmodell hvor det ikke er avgjørende hvor selve grensekontrollstasjonen er lokalisert. Modellen bygger på at grensekontrollstasjonen må ha kontorfasiliteter, mens selve kontrollen kan skje på et kontrollsenter. Dette kan være et mottaksanlegg som ikke er lokalisert på samme stedet som grensekontrollstasjonen. Etter denne modellen trenger grensekontrollstasjonen i prinsippet ikke omfatte mer enn kontorfasiliteter som skal sikre at den er i stand til å ivareta de administrative prosedyrer. Således må leveranser fra tredjelandsfartøyer i Bodø av fisk som ikke er fersk, forholde seg til Svolvær som grensekontrollstasjon. Dette innebærer imidlertid ikke mer enn at melding sendes til Svolvær, mens fartøyet går til Bodø. På denne bakgrunn blir det mindre viktig hvor grensekontrollstasjonens kontor er lokalisert.

Jeg vil legge til at kontrollsystemet er kontrollert av ESA. Foreløpig har vi ikke mottatt deres konklusjoner. Dersom det konkluderes med at distansen fra Svolvær til Bodø er for lang til at Bodø kan sortere under grensekontrollstasjonen i Svolvær, må det vurderes å opprette grensekontrollstasjon også i Bodø. Det forutsetter at Bodø har anløp av fartøyer med fangster som omfattes av grensekontrollen. Så langt Fiskeridepartementet bragte i erfaring før nåværende liste ble opprettet, var dette ikke situasjonen i fjor.

I tillegg til ESAs vurderinger av kontrollsystemet, vil også andre erfaringer som er gjort i den perioden systemet har fungert, bli evaluert. Dette vil danne basis for en eventuell revurdering av lokaliseringen av grensekontrollstasjonene, herunder om antallet skal økes. Styrende for vurderingen vil være målsetningen om at handelsmønsteret skal opprettholdes i størst mulig grad.

Betegnelsen EØS-havner har sammenheng med en fremforhandlet avtale mellom Norge og EU. Avtalen innebærer at EU-fartøyer skal kunne lande fangster i Norge uten å måtte omsette disse gjennom fiskesalgslagene slik råfiskloven påbyr. Av hensyn til blant annet ressurskontrollen må landingene skje i bestemte utpekte havner. Det systemet som avtalen etablerer er en transitt, og avtalen omtales derfor gjerne som transittavtalen. Avtalen er imidlertid ikke finalisert. EU-fartøyer må derfor foreløpig forholde seg til fiskesalgslagene på samme måte som andre fartøyer. Likeledes har utvelgelsen av EØS-havner så langt ikke hatt noen realitet for de havner som er utpekt. Jeg gjør oppmerksom på at Bodø er en av de tyve havnene som er utpekt for dette formålet. Øvrige havner er Kristiansand, Egersund, Husøy, Bergen, Måløy, Ålesund, Kristiansund, Rørvik, Svolvær, Melbu, Myre, Andenes, Harstad, Tromsø, Skjervøy, Hammerfest, Honningsvåg, Båtsfjord og Vardø.

Når det gjelder grensepassering i henhold til Schengenavtalen har et utvalg sett nærmere på antall og lokalisering av grenseovergangssteder, samt hvordan grensekontrollen kan organiseres ved ankomst sjøveien og i lufthavnene. Dette utvalget legger frem sin rapport i dag 16. mars. Av anbefalingen fremgår det blant annet at Bodø skal være grenseovergangssted. Listen over samtlige grenseovergangssteder som utvalget foreslår etableres, er en anbefaling til Justisministeren. Det er således Justisdepartementet som vil forestå den videre håndtering av utvalgets rapport.

Vedlegg til svar:

Liste over norske grensekontrollstasjoner for import av levende dyr, næringsmidler og andre produkter av animalsk opprinnelse - oppdatert 1/1/99.