Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:347 (1998-99)
Innlevert: 16.06.1999
Sendt: 17.06.1999
Besvart: 24.06.1999 av finansminister Gudmund Restad

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Mener finansministeren det er rimelig at man i forskriftene knyttet til dokumentavgift, regner et dødsbo som kjøper av en avdød persons eiendom, og derfor pålegger dødsboet 9/12 av full dokumentavgift, i tillegg til den fulle dokumentavgift som kjøper av en eiendom fra dødsboet må betale?

Begrunnelse

På denne måten blir overdragelsene en ren melkeku for Staten. I tillegg til høye arveavgifter tar altså Staten derfor bortimot to ganger dokumentavgift i forbindelse med dødsfall, i de tilfeller arvelater ikke har livsarvinger.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Etter Stortingets vedtak om dokumentavgift skal det svares avgift ved enhver tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Fritak for avgift gis kun hvor det er direkte hjemmel til dette i dokumentavgiftsloven av 12. desember 1975 nr 59 eller i Stortings avgiftsvedtak. Dokumentavgiften er en fiskal avgift til staten og praktiseres som en ren "over-disk" avgift. De faktiske utgifter for det offentlige knyttet til selve tinglysingen er ivaretatt gjennom tinglysingsgebyret.

Etter Stortingets vedtak § 2 bokstav e gis det fritak for dokumentavgift for arveandel etter loven. Med arveandel etter loven forstås arv som følger direkte av arvelovens alminnelige arvegangsregler. Fritaket omfatter den ideelle andel i vedkommende eiendom eller eiendommer som arvingen overtar.

Selv om dokumentavgiften formelt sett ikke skiller mellom det tilfelle at skifte av et dødsbo skjer offentlig eller privat, innebærer gjeldende tinglysingsregler at det er en viss ulikhet.

Skiftes boet offentlig, blir hjemmelen ved tinglysing av et skifteskjøte, overført direkte til den som skal overta eiendommen og det betales dokumentavgift en gang.

Skiftes boet privat, blir hjemmelen overført til de selvskiftende arvinger ved en hjemmelsanmerkning i grunnboken, jf tinglysningsloven § 14, 1. ledd. Skifteretten utsteder her et skifteskjøte som blir tinglyst. Ved denne tinglysingen får arvingene hjemmel til eiendommen i forhold til deres ideelle andel i forhold til deres arveandel etter loven. Det gis i samsvar med Stortingets vedtak § 2 bokstav e, fritak for dokumentavgiften etter samme forholdstall, dvs etter deres arveandel etter loven. Dersom det i et slikt tilfelle er tale om testamentarv vil ikke den aktuelle arvingen få fritak, da denne ikke er arveberettiget etter arveloven.

Dersom eiendommen senere videreoverføres til en enkelt arving skal det betales dokumentavgift på den del av eiendommen arvingen får overført fra de øvrige arvingene. Dersom eiendommen overdras til en utenforstående skal det betales full dokumentavgift.

Departementet viser for øvrig til at Justisdepartementet har vurdert endringer i tinglysingspraksis ved at det innføres en ordning der en ved private skifteoppgjør kan overføre hjemmelen til avdødes eiendommer direkte til vedkommende som skal overta eiendommen hva enten det måtte være en av arvingene eller en tredjemann. Dette ville ført til at privat og offentlig skifte ble likebehandlet. Dette arbeidet er senere blitt utsatt. Finansdepartementet har bedt Justisdepartementet om å prioritere vurderingen av å foreta den nevnte endring.

I tilknytning til arveavgiften vil jeg for øvrig vise til at de fritaksberettige beløpsgrenser for livsarvinger ble doblet fra siste årskifte, samt at det med virkning fra 1. juli 1999 gis fradrag i arveavgiften for dokumentavgift ved overtakelse av fast næringseiendom.