Børge Brende (H): Det er 50 år siden kinesiske styrker rullet inn i Tibet. Tiden er nå i ferd med å renne ut for tibetanerne og deres kultur. Likevel sviktet Norge så sent som i vår under FNs mennesekerettighetskommisjons møte. Da ville man ikke være medforslagsstiller til USAs forslag om resolusjon mot Kinas brudd på menneskerettighetene i Kina og Tibet. Kan man vente en mer aktiv Tibet-politikk fra Regjeringen fremover, og hvorfor var ikke Norge medforslag-stiller til USAs forslag om resolusjon mot Kinas fortsatte brudd på menneskerettighetene i Kina og Tibet?
Begrunnelse
Når Dalai Lama i disse dager mottas av hele det politiske Norge mangler det ikke på fine ord. Selv med stor internasjonal oppmerksomhet og ikke minst sympati er konflikten mellom Kina og Tibet like uløst i dag som for 50 år siden. Kinas kontinuerlige undertrykking i Tibet viser at et folk ikke kan tvinges til lydighet, eller til å gi avkall på sin kultur, religion og nasjonalitet.
Men det er en grense for hva tibetanerne kan tåle, og tiden er nå i ferd med å renne ut for Tibet. Det offisielle Norge fremhever stadig sin rolle som en forkjemper for menneskerettigheter. Men dette ser ut til å være tomme ord.
I sine møter med Dalai Lama vil både statsminister Stoltenberg og utenriksminister Jagland ha en gylden anledning til å vise hva den nye regjeringen er villig til å gjøre for å støtte tibetanernes kamp for rettferdighet og frihet. Norge bør nå stå frem og gi sin fulle støtte til Dalai Lama og hans krav om selvstyre for tibetanerne. En forutsetning for at disse kravene skal innfris, er at Beijing innleder forhandlinger - uten forhåndsbetingelser - med Dalai Lama og den tibetanske regjering i eksil. Dalai Lama har bedt om forhandlinger i flere tiår, Beijing har hele tidene vendt det døve øret til. Norge må øve press på Kina for å få dem til å innlede en dialog med tibetanerne for å komme ut av en fastlåst situasjon. Kina må få en klar forståelse av at Tibet ikke er glemt av Norge og resten av det internasjonale samfunnet. Tibetanerne har ventet lenge nok.
Den norske regjering har i ulike sammenhenger tatt opp tibetanernes sak. Men fortsatt gjenstår en lang rekke muligheter som bør benyttes og forsterkes:
- Kina bør gjennom stille og åpent diplomati få klar beskjed om regjeringens sterke misnøye med bruddene på menneskerettighetene i Kina og Tibet.
- Kina bør få klar beskjed om at Norge står fast på kravet om selvbestemmelsesrett for tibetanerne, noe som også er slått fast i tre FN-resolusjoner som Norge har stemt for.
- Norge bør aktivt følge opp disse standpunkter i FN og andre internasjonale fora, og samtidig arbeide målbevisst for at Norden skal opptre samlet i en slik sammenheng.
- Norge bør aktivt medvirke til å bygge opp et press overfor Kina til å akseptere forhandlinger med den tibetanske eksilregjeringen og Dalai Lama, som de legitime representanter for det tibetanske folk.
- Norge bør aktivt støtte opp om Dalai Lamas fredsplan, som gjennom forhandlinger vil omgjøre Tibet til en fredssone, med respekt for tibetanernes rettigheter og Tibets økologiske balanse.
- Norge bør aktivt medvirke til at tibetanernes politiske og religiøse leder Dalai Lama får innfridd sitt ønske om fritt å få besøke sitt land og sitt folk etter over 40 år i landflyktighet.