Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:536 (2001-2002)
Innlevert: 02.09.2002
Sendt: 02.09.2002
Besvart: 09.09.2002 av utenriksminister Jan Petersen

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Hva er årsaken til at rapporten som Statistisk sentralbyrå har laget på oppdrag fra Utenriksdepartementet, og som viser at EØS-avtalen og handelsavtalene i WTO gir liten økonomisk gevinst, ikke er omtalt i St.meld. nr. 27 om EØS-samarbeidet 1994-2001?

Begrunnelse

I Nationen for 20. august blir det vist til en rapport som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet etter oppdrag fra Utenriksdepartementet. Analyser i rapporten viser at EØS-avtalen og handelsavtalene i WTO samlet i kun gir en velferdsøkning på 0,77 pst. i Norge. Forsker Taran Fæhn i SSB sier at dette skyldes at Norges økonomi var svært liberalisert før EØS-avtalen ble inngått. Han konstaterer at vi allerede hadde frihandelsavtaler med alle EU-land og at det derfor var lite å hente på EØS-avtalen.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Det refereres i spørsmålet til en rapport som Statistisk sentralbyrå har laget på oppdrag fra Utenriksdepartementet. Denne rapporten dreier seg imidlertid ikke om økonomiske gevinster ved EØS-avtalen og handelsavtalene i WTO. Rapport inneholder derimot noen analyser vedrørende miljøeffekter av handelsliberalisering i forbindelse med den pågående WTO-runden.
Rapporten forelå i mars 2000. I påvente av ferdigstillelse av sektoranalyser på landbruk, fisk og transport, ble den imidlertid først nylig sendt på høring. Men analyseresultatene av miljøeffekter ble publisert som et diskusjonspapir av Statistisk sentralbyrå i april 2001.
I arbeidet med miljøanalysene ble det blant annet trukket på tidligere anslag som Statistisk sentralbyrå hadde foretatt i 1999 over en begrenset del av de økonomiske virkningene av EØS-avtalen samt tre andre internasjonale avtaler. Det er åpenbart disse beregningene, som byrået laget på eget og ikke Utenriksdepartementets initiativ, det refereres til i spørsmålet.
Disse anslagene gjelder utelukkende økonomiske konsekvenser som skriver seg fra reduksjon i tollsatser og bortfall av andre, ikke tollmessige handelshindringer samt visse endringer i subsidier. Men denne problemstillingen gir ikke grunnlag for en helhetsvurdering av virkningene av EØS-avtalen. Tollmessige handelshindringer var i hovedsak eliminert før EØS-avtalen ble inngått.
Resultatene fra beregningene er omtalt i forkortet og forenklet form i en artikkel i Økonomiske analyser nr. 6 1999 med tittelen "Velferdsvirkninger av multinasjonale handelsavtaler". De er også offentliggjort i andre publikasjoner og i ulike formater, blant annet i artikkelen "Welfare effects of trade liberalisation in distorted economies" i boken "Using Dynamic General Equilibrium Models for Policy Analysis" (NorthHolland 2000). Beregningene synes ikke å ha vakt noen særlig oppsikt da de ble publisert.
Hva angår virkningene av andre former for handelshindringer, er de særdeles vanskelig å beregne, og anslagene er usikre.
La meg imidlertid få sitere hva Næringslivets Hovedorganisasjon blant annet uttaler i sitt innspill til EØS-meldingen: "For de fleste norske bedrifter sikrer avtalen markedsadgang til det indre marked, rettslig homogenitet og parallellitet når de gjelder konkurranseregler og statsstøtte; bl.a. har bortfall av antidumpinginstrumentet fjernet usikkerhet og risiko for vilkårlig behandling. EØS-avtalen har med andre ord fungert som et godt rammeverk for handel med EU."
Det er ikke mulig å tallfeste økonomisk disse og andre virkninger for Norge av EØS-avtalen. Mange andre faktorer påvirker utviklingen, EØS-avtalens virkninger kan ikke isoleres. Det er ikke er mulig å beregne hvordan det ville gått med for eksempel investeringer og sysselsetting i Norge uten denne avtalen. Det synes imidlertid å være klart at de viktigste gevinstene av EØS-avtalen - økonomiske som andre - er å finne på andre områder enn redusert toll.
De beregningene som det refereres til i spørsmålet, kan derfor ikke ses å tilføre informasjon som er så oppdatert, relevant og sikker at den åpenbart ville forsvare en plass i EØS-meldingen.