Britt Hildeng (A): Når døve som er avhengig av tegnspråk for å kommunisere med omverden må på sykehjem, trenger de særskilt tilbud.
Vil sosialministeren bidra til at kommunene får ressurser til å bygge opp spesialkompetanse, eller betale for faglig godt tilbud utenfor egen kommune dersom det er det beste tilbudet?
Begrunnelse
Gjennom Døveforbundet har jeg blitt gjort oppmerksom på et ektepar i Asker kommune som trenger sykehjemsplass. Begge er døve og bor nå hos sin døve datter. De er avhengig av å kommunisere på tegnspråk. Moren er svært dårlig og trenger heldøgns omsorg på sykehjemsnivå. Hun klarer ikke å forholde seg til omverdenen annet enn ved israelsk tegnspråk og kommuniserer via sin ektefelle. De har fått et tilbud som er faglig spesielt tilrettelagt for døve på Conrad Svendsen Senter på Nordstrand. Hjemmet vil bygge om to rom til felles boarealet for ekteparet. De har vært der på korttidsopphold og trives. Ekteparet har også hatt dagsenteropphold i Asker, men ønsket ikke å fortsette der. Nå tilbys ekteparet kun vanlig sykehjem, med noen få timer tolkehjelp og uten noe spesialopplært personale. Når et særskilt tilbud eksisterer, bør det nyttes, selv om det er noe dyrere og ikke er i hjemkommunen. Eldre døve bør ha rett til et verdig liv i trygge omgivelser, innrettet for dem og med muligheter for mental stimulering og god kommunikasjon om helseproblemer, medisiner og hjelpebehov.