Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:435 (2002-2003)
Innlevert: 28.03.2003
Sendt: 28.03.2003
Rette vedkommende: Miljøvernministeren
Besvart: 04.04.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Er det mulig å foreta seg noe som kan føre til at grunneieren får mulighet til å drive gården sin på en mest mulig effektiv og fornuftig måte, og ev. hvor lang tid kan man forvente det går til behandling av søknad om å kjøre på barmark?

Begrunnelse

Dyrlimyra naturreservat i Kvinesdal går over en vernet myr og medfører at eierne får delt opp eiendommen sin i to deler slik at den delen som ligger innenfor reservatet (ca. 80 pst. av eiendommen) ikke blir tilgjengelig for motorisertdrift. Det dreier seg om ca. 2 000 dekar. Fra gammelt av går det en vei over myra som eieren nå nektes å bruke med visse unntak som er problematisk i forhold til klima og tidspunkt i landsdelen. Grunneier og Kvinesdal kommune har i brev til fylkesmannen grunngitt transportbehovet og har beskrevet tidligere tiders bruk og ferdsel over myra. Grunneieren har i dag behov for motorisert ferdsel over myra for å kunne utnytte ressursene på bruket i forhold til beiting og innegjerding. Fylkesmannen svarer på søknad fra grunneieren av 15. januar i år at: "Motorisert transport av tømmer og gjerdemateriell over myra er tillate på frossen og snødekt mark". Som kjent er dette område i en del av landet der det ikke kan påregnes at det blir verken frossen eller snødekt mark hvert år. Fylkesmannen skriver videre at: "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak i spesielle tilfeller dersom det ikke strider med formålet om fredning, jf. gjeldende forskrift kapittel IV, punkt 6". Fylkesmannen gir videre i brevet mulighet til å kjøre over myra på frossen eller snødekt mark i 2003. Dersom det ikke skulle bli snø eller frossen mark, kan grunneieren søke fylkesmannen om å kjøre på barmark.
Svar på henvendelser/søknader til fylkesmannen har til nå tatt lang tid. Grunneieren er ut fra drift og dyrehold nødt til å holde seg innefor tidsgrenser som er for korte i forhold til den tiden det nå har tatt å få svar fra fylkesmannen.
Dette har forståelig nok ført til frustrasjon og oppgitthet fra grunneierens side, og det hemmer klart muligheten for en "fornuftig" drift av gården.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I begrunnelsen for spørsmålet framgår det at denne saken i korthet gjelder motorisert ferdsel i forbindelse med transport av tømmer og gjerdemateriell i Dyrlimyra naturreservat i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. I begrunnelsen for spørsmålet heter det at svar på henvendelser/søknader til fylkesmannen til nå har tatt lang tid, noe som hemmer muligheten for en fornuftig drift av gården.

Jeg har vært i kontakt med Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmannen i Vest-Agder om saken. DN opplyser at det i denne saken har vært flere runder med behandling av dispensasjonssøknader. DN opplyser videre at det i denne saken også foreligger et forslag om endring av fredningsforskriften, som har vært på lokal høring og nå er til behandling i direktoratet.

Dyrlimyra naturreservat ble opprettet ved kgl.res. 4. september 1981. Formålet med fredningen er å ta vare på en typisk atlantisk høymyr på grensen av sitt utbredelsesområde. Etter opplysninger fra fylkesmannen er Dyrlimyra en av de få større og relativt lite påvirkede nedbørsmyrene av typen atlantisk høymyr som er igjen i Vest-Agder. Dyrlimyra er ifølge fylkesmannen blant de ti mest fredningsverdige myrene i Vest-Agder.

Ifølge fredningsforskriftens kapittel IV, punkt 4, er motorisert ferdsel forbudt. Unntatt fra dette forbudet er:

"motorisert tømmertransport på fastmark i ytterkantane av reservatet i samband med tillaten skogsdrift. Motorisert tømmertransport over myra er tillaten på frossen og snødekt mark.

Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til opparbeiding og bruk av snøpakka veg over myra, dersom dette ikkje fører til varig skade på myroverflata".

I henhold til forskriftens IV, punkt 6, kan det gjøres unntak fra forskriften for vitenskapelige undersøkelser og arbeid av vesentlig verdi for samfunnet og i spesielle tilfelle dersom det ikke strider mot formålet med vernet.

Det er under utarbeidelsen av forskriften tatt stilling til hvilket restriksjonsnivå som er nødvendig for å ivareta verneverdiene i reservatet. Fylkesmannen har opplyst at gjerding og hogst ikke var tema i verneplandiskusjonen og at eiendommene ikke var i aktiv drift på fredningstidspunktet. I erstatningsskjønnet ble det tatt hensyn til de ulemper som fredningen har påført eiendommen. I skjønnet av 16. september 1987, side 10, står det blant annet:

"Adkomsten til dette utmarksområdet, hvor det foruten beite og noe skog også er et tjern, blir vanskeliggjort hva transport angår, for eksempel av gjerdemateriell. Retten fastsetter erstatningen til Arne og Harald Moi for klausuleringen av Dyrli, gnr. 43, bnr. 1, til en engangserstatning på 20 000 kr".

Grunneier har etter dette fått full erstatning for det verditap som fredningen har påført eiendommen.

Fylkesmannen har behandlet og innvilget søknader om motorisert ferdsel. Fylkesmannen brukte tre uker på å gi en dispensasjon 11. juli 2001 og ca. fem uker på å gi en dispensasjon 26. februar 2003. Fylkesmannen har nå til behandling en ny søknad av 12. mars 2003. Fylkesmannen opplyser at det tas sikte på å ferdigbehandle denne søknaden med det første.

I tillegg til å behandle enkeltsøknader har fylkesmannen i brev av 5. juni 2002 til direktoratet tilrådd at det settes i gang en forskriftsendringsprosess. Hensikten med en forskriftsendring er å tilpasse fredningsforskriften bedre til dagens situasjon. Ved brev av 9. september 2002 til fylkesmannen sa DN seg enig i at det kan være aktuelt med en forskriftsendring, og bad fylkesmannen sende et endringsforslag på en begrenset høring.

Jeg mener at de prosesser som nå pågår mht. enkeltsaksbehandling og forskriftsendring, bidrar til at grunneieren får mulighet til å drive gården sin på en fornuftig måte. Spesielt viser jeg til at fylkesmannen har varslet ferdigbehandling av grunneierens søknad av 12. mars 2003 med det første.