Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:525 (2002-2003)
Innlevert: 07.05.2003
Sendt: 07.05.2003
Besvart: 13.05.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Hva er grunnen til at pensjonister bare skal beskattes etter den ene metoden, og kan statsråden ved regneeksempel vise hvordan anvendelse av de tre ulike metoden ville slå ut i tenkte tilfeller?

Begrunnelse

I skatteavtalen med Sverige for å unngå dobbeltbeskatning, angis tre metoder som kan anvendes. Norske pensjonister som skatter til Sverige av svensk pensjon, kan ikke velge den metoden som faller ut til skattyters gunst, men pålegges alternativ fordelingsmodellen.

Regneeksempel det bes om er:

1.
Pensjon fra Sverige er 130 700 kr
Pensjon fra Norge er 43 000 kr

Innbetalt skatt i Sverige 22 260 kr

Formue ( bolig) ca. 800 000 kr

2.
Et eksempel med 20 000 kr lavere svensk pensjon

3.
Eventuelle andre eksempler som departementet finne relevant for å belyse problemstillingen.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Artikkel 25 i den nordiske skatteavtalen regulerer hvordan dobbeltbeskatning skal unngås når en person bosatt i en nordisk stat har inntekter som etter skattavtalen kan eller bare skal skattlegges i den annen nordiske stat. Etter artikkel 25 punkt 5 er det kun to metoder som kan anvendes for å unngå dobbeltbeskatning ved skattleggingen i Norge. De to metodene er kreditmetoden og den alternative fordelingsmetoden. Den alternative fordelingsmetoden skal brukes på lønnsinntekter og pensjon, mens kreditmetoden skal brukes på alle andre inntekter som etter skatteavtalens bestemmelser kan skattlegges i begge land. Samtlige av de nordiske land anvender den alternative fordelingsmetoden ved beskatningen av pensjon fra et annet nordisk land.

Skatteavtalen bestemmer konkret hvilken dobbeltbeskatningsmetode som skal anvendes på de enkelte inntektsarter. En skattyter kan derfor ikke velge hvilken metode som skal anvendes for å unngå dobbeltbeskatning. For pensjon som en person bosatt i Norge mottar fra Sverige, og som etter skatteavtalen bare skattlegges i Sverige, er den alternative fordelingsmetode altså obligatorisk.

Hensynet bak denne fordelingsmetode er å sikre at den øvrige inntekt som skattyteren har (utenom den svenske pensjonen), blir skattlagt i Norge med riktig skattenivå. I et progressivt skattesystem som det norske vil dette skattenivået bli for lavt dersom en ikke tok hensyn til at skattyterens totalinntekt, inkluderer også den svenske pensjonen som ikke skattlegges i Norge. Eksempelvis kunne en isolert, norsk skatteberegning av den øvrige inntekten gi en skatteprosent på 25. Ved å plusse på med en inntekt lik den svenske pensjonen ville en norsk skatteberegning øke skatteprosenten til f.eks. 35. Den alternative fordelingsmetode innebærer da at den norske (øvrige) inntekten får en skatteprosent på 35 istedenfor de isolerte 25 pst.

Derfor innebærer den alternative fordelingsmetode rent teknisk at en først beregner norsk skatt som om all inntekt var skattepliktig her. Deretter nedsettes den totalt beregnede skatten med et beløp som svarer til den delen av skatten som faller på den svenske pensjonen. Utgjør den øvrige inntekten f.eks. to tredjedeler av totalinntekten, blir den norske skatten lik to tredjedeler av ordinær norsk skatt på en inntekt lik totalinntekten.

Selv om den svenske pensjonen tas med i beskatningsgrunnlaget i Norge ved den nevnte skatteberegning, innebærer den alternative fordelingsmetoden at det ikke ilegges noen norsk skatt på den svenske inntekten. Det oppstår dermed ingen dobbeltbeskatning av den pensjonen som mottas fra Sverige.

Den norske delen av inntekten blir imidlertid skattlagt med den skattesats som ville blitt anvendt dersom hele inntekten var opptjent i Norge. Den alternative fordelingsmetoden medfører derfor at det betales en noe høyere norsk skatt på den norske delen av inntekten enn det skattyter ville ha betalt hvis vedkommende bare hadde hatt denne inntekten fra Norge. Når man imidlertid tar hensyn til at skattyteren også har pensjon fra Sverige, betaler vedkommende forholdsmessig like mye i norsk skatt på den norske delen av inntekten som enhver norsk pensjonist med tilsvarende samlet inntekt som skriver seg bare fra Norge.

Kreditmetoden som metode for å unngå dobbeltbeskatning, følger mange av de samme prinsippene som brukes ved anvendelsen av den alternative fordelingsmetoden. Ved kreditmetoden gis det fradrag for den betalte utenlandske skatten, men begrenset oppad til den beregnede norske skatten på den utenlandske inntekten, hvis skatten som er betalt i utlandet er høyere enn den tilsvarende norske skatten. Hvis skatten betalt i utlandet er lavere enn den beregnede norske skatten, gis det ikke fradrag for mer enn faktisk betalt utenlandsk skatt. Ved den alternative fordelingsmetoden derimot, nedsettes skatten i Norge med den beregnede norske skatten på utenlandsinntekten, uavhengig av hva som er betalt i utenlandsk skatt. Det innebærer at hvis det er betalt mindre i utenlandsk skatt enn den beregnede norske skatten på utenlandsinntekten, gis det likevel nedsettelse i skatten tilsvarende den beregnede norske skatten på utenlandsinntekten. I motsetning til hva som følger av kreditmetoden, kan det dermed gis et større fradrag i Norge enn det som faktisk er betalt i utenlandsk skatt. Uavhengig av metode tas det ikke hensyn til den delen av den utenlandske skatten som eventuelt overstiger den beregnede norske skatten på utenlandsinntekten.

Med hensyn til regneeksemplene du ber om, gir det vedlagte tallmateriale og opplysningene for øvrig ikke nok grunnlag til å kunne foreta en korrekt beregning av hva den norske skatten blir, basert de henholdsvis kreditmetoden og den alternative fordelingsmetoden.

Når det gjelder hvilken metode som er gunstigst for skattyteren, vil den alternative fordelingsmetoden imidlertid aldri gi et dårligere økonomisk resultat enn det en kreditmetode ville gjort, anvendt på samme inntekt. Den alternative fordelingsmetoden vil alltid gi enten det samme eller et gunstigere resultat enn det anvendelsen av kreditmetoden gir.