Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:699 (2002-2003)
Innlevert: 19.06.2003
Sendt: 20.06.2003
Besvart: 27.06.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Vil statsråden opplyse om systemkravene for kraft til Ormen Lange er endret i forhold til de som ble etablert når valg av ilandføringssted ble gjort, og om linjen Viklandet-Istad er å anse som relatert til kraftforsyning til Ormen Lange samt hvilke enkelte nyttefaktorer og anleggsbidrag som er beregnet i Statnetts samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurdering av nettforsterkningstiltakene?

Begrunnelse

I statsrådens forrige svar av 5. juni 2003 i saken sier han blant annet: "Ifølge Statnett er samlet investering for nettiltakene som sees i forbindelse med etablering av Ormen Lange på Nyhamna anslått til om lag 1 100 mill. kr." I det siste svaret av 16. juni 2003 blir disse investeringene konkretisert til linjene Istad-Nyhamna og Ørskog-Nyhamna. Linjen Viklandet-Istad omtales av Statnett både i meldingen og i konsekvensutredningen for denne linjen som avgjørende for framføring av tilstrekkelig kraft til Ormen Lange. I konsekvensutredningen for denne linjen fra oktober 2002 heter det om behovet for kraft til Ormen Lange på side 84: "En landterminal vil bli plassert på Nyhamna i Aukra kommune. Denne kommunen ligger nordvest for Molde og tilhører det området som blir berørt av ny 420 kV-ledning Viklandet-Istad. En ny forbindelse mellom Viklandet og Istad vil være helt nødvendig og er første skritt for en kraftforsyning fram til en eventuell landterminal."
Statnetts arbeid med "samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering av nettforsterkningstiltakene" er av stor interesse i denne saken. Statsråden sier blant annet: "Statnett har gjennomført en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering av nettforsterkningstiltakene basert på en helhetsvurdering av samlede investeringer og samlet nytte for alle berørte forbrukere. Statnett opplyser at summen av denne nytten vurderes som større enn kostnaden ved investeringen. I denne analysen inngår det ikke identifikasjon av enkeltaktørers isolerte nytte av tiltaket." Det er av interesse både å få klarlagt den analysemetode som er benyttet, de konkrete resultater som er konstatert og hva enkeltleddene i summen av nytten består av.
I sitt andre svar i saken av 5. juni 2003 sier statsråden om nettinvesteringer: "I beregningene av totale investeringer for prosjektet for de to alternativene ble det lagt til grunn at halvparten av disse investeringene skulle dekkes av Ormen Lange-prosjektet." I sitt siste svar av 16. juni 2003 sier statsråden: "I hvilken grad utbygger eventuelt skal dekke kostnader ved nevnte nettiltak er pr. dags dato ikke avklart." Det er med andre ord usikkert om, og i hvilken størrelse Ormen Lange (prosentuelt og reelt), skal betale anleggsbidrag for de kraftledninger som er nødvendige for å skaffe tilstrekkelig kraft til landanlegget.
Statsråden har tidligere gjort klart at systemkravene som ble etablert da ilandføringsalternativene ble sammenlignet var basert på en hovedforsyning på 300 kV og reserveforsyning på 132 kV. I statsrådens siste svar er brakt inn to eventuelle 420 kV-linjer til Tjeldbergodden. Hvilke investeringer som kan relateres til reserveforsyningen til anlegget, og om dette betyr at investeringer i reserveforsyning ikke var med da sammenligningen mellom Nyhamna og Tjeldbergodden ble foretatt, er ikke klart.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Systemkravene for kraft til Ormen Lange er, ifølge Norsk Hydro, prinsipielt ikke endret i forhold til de som ble etablert ved valg av ilandføringssted. Kravet er hovedforsyning ved minimum 300 kV og reserveforsyning ved minimum 132 kV, alternativt 420/300 kV. Dette er nærmere redegjort i mitt brev av 5. juni 2003.

Statnett opplyser at de i sine analyser av nettforsterkningsbehovet ikke har lagt til grunn noe absolutt krav til kraftforsyningen frem til terminalen. Kvaliteten på den kraftforsyningen som oppnås gjennom nettforsterkningene, er et resultat av de nyttevirkninger som nettforsterkningsløsningen utløser. Statnett har, etter valg av ilandføringssted, vurdert ulike løsninger for nettforsterkninger og konkludert med at en ringforbindelse på 420 kV er den samfunnsøkonomisk beste løsningen.

Linjen Viklandet-Istad er nødvendig for framføring av kraft til Ormen Lange-anleggene, men det presiseres at denne linjen vil bli bygget uavhengig av Ormen Lange. Behovet for Viklandet-Istad er således ikke utløst av Ormen Lange, men prosjektet blir mer lønnsomt ved at etablering av terminalen fører til en høyere utnyttelse av ledningen. Sammen med de andre nettforsterkningene Statnett skal søke konsesjon for (Istad-Tornes-Nyhamna og Nyhamna-Ørskog) vil Viklandet-Istad danne en 420 kV-ring som sikrer kraftforsyningen til store deler av Møre og Romsdal, inkludert Ormen Lange.

I sin vurdering av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten har Statnett anslått samlet nåverdi av kostnadene for forsterkning av nettet (linjene Istad-Tornes-Nyhamna og Nyhamna-Ørskog) til 757 mill. kr. I disse kostnadene inngår nåverdi av investeringskostnadene, fratrukket restverdi og nødvendige investeringer i eksisterende nett (653 mill. kr), og drifts- og vedlikeholdskostnader (104 mill. kr). Nytten er kalkulert ut fra reduksjon i tapskostnader (312 mill. kr), reduksjon i flaskehalskostnader (247 mill. kr), reduksjon i avbruddskostnader (307 mill. kr) og redusert framtidig reinvesteringsbehov når ringen etableres (87 mill. kr). I disse anslagene inngår også nytten for Ormen Lange-anleggene. Samlet nytte er anslått til 953 mill. kr. Resultatet av kost/nyttevurderingen blir således at nettforsterkningen gir en nåverdi av netto nytte på 196 mill. kr. Det understrekes at kost/nyttevurderinger alltid er basert på ulike forutsetninger og at endringer i disse vil påvirke resultatet.

Som påpekt i mitt svar av 16. juni 2003 er det ikke avklart i hvilken grad utbygger eventuelt skal dekke kostnader ved de nevnte nettiltakene.

Linjen Viklandet-Istad er nå til konsesjonsbehandling hos NVE, og Statnett vil om kort til søke konsesjon også for Istad-Tornes-Nyhamna og Nyhamna-Ørskog. Av hensyn til den videre saksbehandlingen av disse sakene ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på detaljene.