Skriftlig spørsmål fra Christopher Stensaker (FrP) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:118 (2003-2004)
Innlevert: 11.11.2003
Sendt: 12.11.2003
Besvart: 19.11.2003 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Christopher Stensaker (FrP)

Spørsmål

Christopher Stensaker (FrP): Det er i den senere tid fremkommet påstander om at bistandsmidler blir borte, forsvinner i administrasjon, korrupsjon, eller brukes på en måte som gjør at det er vanskelig å følge pengene til det, eller de, som de er ment for. Dette fører til at det i befolkningen skapes tvil om hvor bistandsmidler havner.
Hva kan gjøres for å føre bedre kontroll med disse midler, og at det ikke ytes penger til korrupte personer eller regimer eller til regimer som fører krig innenfor eller utenfor egne grenser?

Begrunnelse

Gjennom mediene kommer det stadig påstander om u-hjelp som havner i urette hender eller går til håpløse prosjekter. Senest sendte TV2 mandag 27. oktober en dokumentar om et bistandsprosjekt som Norge har støttet i Midtøsten, og som det ikke kan fremvises noen resultater for. Mange land har regimer som gjør at bistand medvirker til at korrupsjon får stor utbredelse, og at bistanden er med på segmentere regimet. Dette er med på å sette u-hjelp i miskreditt i den norske befolkningen, og det savnes tiltak for å kontrollere og stoppe misbruk av penger som Norge yter. Det er mange eksempler på misbruk i land Norge yter hjelp til. For eksempel kjøp av privatfly til presidenten mens befolkningen sulter osv.
Dette er ikke noe nytt, og det gjøres tiltak for å stoppe misbruk, men for at kontrollen skal bli bedre må det settes krav til mottaker. Det må dokumenteres hva pengene går til, hvem som får dem, og at de ikke forsvinner i en statskasse, men går direkte til konkret hjelp. Det er forståelig at befolkningen som er med på å yte midler også ønsker kontroll.
Norge er et av de land i verden som yter mest pr. innbygger i u-hjelp, men ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere. Når så ledere i flere av de landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler fremfor å sørge for mat og skolegang til folket, er det grunn til å sette søkelyset på bruk av skattebetalernes penger.

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Regelmessig kontroll med bruken av norske bistandsmidler er av stor betydning for å sikre effektiv fattigdomsbekjempelse. Dette er et arbeid som har høy prioritet. Ved tildeling av midler til programmer og prosjekter stilles det konkrete krav til rapportering og mulighet for innsyn og kontroll fra norsk side. Der mottakere ikke kan gjøre rede for bruken av midlene på tilfredsstillende måte har vi mekanismer for oppfølgning. Vi har flere konkrete eksempler på at bistandsmidler er blitt stoppet og at allerede utbetalte midler er blitt betalt tilbake som følge av norske reaksjoner.

Det er bred internasjonal enighet om at dårlig styresett og korrupsjon er blant de største hindre for økonomisk og sosial utvikling. Derfor legges det stor vekt på godt styresett og bekjempelse av korrupsjon i utviklingssamarbeidet. Å ekskludere samarbeidsland med korrupsjonsproblemer fører imidlertid ikke til mindre korrupsjon eller mindre fattigdom. Samtidig blir korrupsjonsomfang vurdert i forhold til hvorvidt en skal etablere et utviklingssamarbeid med vedkommende land. Viljen til å bekjempe korrupsjon har også betydning for nivået på norsk bistand.

Norge er aktivt involvert i kampen mot korrupsjon gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid og gjennom støtte til utviklingslandenes eget arbeid med å bekjempe korrupsjon. Her er samarbeidspartnere både myndigheter og frivillige, private organisasjoner. Eksempler på tiltak er samarbeid for å bedre finansforvaltningen, støtte til ombudsmann, oppbygging av Riksrevisjoner og anti-korrupsjonskontorer i land som Tanzania, Mosambik, Sør-Afrika og Zambia. I tillegg ytes støtte til utvikling av uavhengige og profesjonelle medier og lokale organisasjoner som arbeider for å skape åpenhet og redusere rommet for korrupsjon.

Ved bruk av uavhengige konsulenter gjennomføres systematiske evalueringer for å kontrollere hvordan bistandspenger har vært brukt og for å måle resultatene av innsatsen. Dette kommer i tillegg til prosjektgjennomganger som Utenriksdepartementet og NORAD gjennomfører. I forbindelse med den pågående modernisering, forenkling og effektivisering av bistandsforvaltningen, legges det opp til en styrking av arbeidet med kvalitetsikring og evaluering.

Svært mange utviklingsland er rammet av interne, voldelige konflikter eller konflikter mellom land. Dette utgjør en vedvarende trussel mot arbeidet for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Fredsbygging og konfliktforebygging skal derfor være en integrert del av Norges utviklingssamarbeid. Det vil bli lagt vekt på å trappe opp arbeidet med å vurdere helheten i samarbeidsprogrammene i et slikt fredsbyggingsperspektiv.

Norge stiller krav til de land vi velger å ha et utviklingssamarbeid med. Vi krever blant annet at landene har respekt for menneskerettighetene og en positiv demokratiutvikling. Den sterkt forverrede menneskerettighetssituasjonen i Zimbabwe i 2002 var en direkte årsak til at Norge sa opp alle stat-til-stat-avtaler med landet. Dette er et eksempel på at vi reagerer på situasjoner med en negativ utvikling, og at vi stiller krav til våre samarbeidspartnere.