Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:420 (2003-2004)
Innlevert: 23.02.2004
Sendt: 24.02.2004
Besvart: 01.03.2004 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Under behandlingen av St.meld. nr. 7 (2001-2002) var Regjeringen og Stortinget enige om at personell på installasjonene må få sove uforstyrret og alene og at det er en sikkerhetsrisiko hvis så ikke skjer. Nå ser det ut til at problemet er tiltagende. Enkelte operatører har greid å tilpasse hvilerommene, andre ikke.
Hva har Regjeringen gjort for å følge opp kravet om at alle skal ha uforstyrret hvile, og vil Regjeringen sette tidsfrister for å få gjennomført et så viktig sikkerhetsarbeid på installasjonene?

Begrunnelse

Etter flere henvendelser fra ansatte på installasjoner på sokkelen, kan det tyde på at problemet med samsoving tiltar.
Etter timer på jobb med høyt tempo og store krav til årvåkenhet, trenger de ansatte å få mulighet til å sove uforstyrret. Samsoving gjør dette umulig. Oljedirektoratet ble gitt i oppdrag å følge saken. Dette ansvaret ligger nå i Petroleumstilsynet.
Det er nødvendig å få oversikt over hva som er gjort med saken og framdriften på de enkelte installasjonene. Det kan se ut som om det blir nødvendig å sette klare tidsfrister for å få et så viktig sikkerhetstiltak gjennomført. Det er vanlig når andre nødvendige pålegg skal gjennomføres. Behandlingen av St.meld. nr. 7 (2001-2002) etterlot ingen tvil om at både Regjeringen, Stortinget, bransjeorganisasjoner og de ansatte samstemt mente at samsoving innebar økt sikkerhetsrisiko.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: I forbindelse med utarbeidelsen av St.meld. nr. 7 (2001-2002) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, fikk departementet en klar forståelse av at innkvarteringsforholdene på sokkelen hadde forverret seg som følge av innsparinger. Det ble pekt på at dette gikk på bekostning av nødvendig restitusjon og hvile og innebar en sikkerhetsrisiko. Arbeidstakere som arbeider 12 timers skift, 14 dager på rad, er en sikkerhetsrisiko for seg selv og andre dersom de ikke får nok søvn. Søvnmangel og trøtthet har dokumentert effekt på helsen, blant annet gjennom forstyrrelser i hormonsystem. Forskning har klart dokumentert en sammenheng mellom søvnmangel og omfanget av feilhandlinger og forekomst av ulykker.

Stortingsmeldingen ble utarbeidet på et tidspunkt der det ble hevdet, og senere dokumentert, at risikonivået i virksomheten var økende. Spørsmålet om nødvendig restitusjon og hvile er en integrert del av diskusjonen rundt forbedringstiltakene for å snu denne negative utviklingen. Dette er derfor en utfordring for alle berørte parter og stiller krav om å legge til rette og planlegge for at kravet til restitusjon og hvile, kan ivaretas på en bedre måte enn det myndighetene har sett den senere tid.

I Innst. S. nr. 169 (2001-2002) poengterte kommunalkomiteens flertall at man ser det som viktig at alle får mulighet til å sove alene og ba den gang Oljedirektoratet, nå Petroleumstilsynet, om å følge dette opp i sitt tilsyn.

I regelverket for helse, miljø og sikkerhet for petroleumsvirksomheten på sokkelen er kravet til nødvendig restitusjon og hvile forankret i forskrift 3. september 2001 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) § 31 om tilrettelegging av arbeid. I veiledningsteksten til denne bestemmelsen er det lagt til grunn at nødvendig restitusjon og hvile forutsetter at personellet får sove uforstyrret og normalt alene. Formålet er å sikre nødvendig restitusjon og hvile for alle som arbeider på sokkelen, for å redusere sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner samt redusere uheldige fysiske og psykiske belastninger for den enkelte.

For å sikre at kravet om nødvendig restitusjon og hvile blir ivaretatt på norsk sokkel, fører Petroleumstilsynet tilsyn med at operatøren etterlever kravet. Problemstillingen er adressert oljeselskapene i flere henvendelser fra tilsynsmyndigheten og Petroleumstilsynet har samtidig klargjort for selskapene hvordan kravet skal fortolkes og hvordan tilsynet vil håndheve regelverkskravet.

Flere av selskapene har tatt tak i problemstillingen og har arbeidet med å finne løsninger på innkvarteringsproblemene i samarbeid med arbeidstakerne. Tiltakene omfatter bl.a. øking av lugarkapasiteten, ombygging av dobbelt lugarer til enmannslugarer og bedre planlegging av aktivitetene. Mye arbeid gjenstår før kravet om at personell får sove uforstyrret og normalt alene vil være innfridd på alle innretninger. Spesielt har det vist seg å være spesielle utfordringer i forbindelse med modifikasjonsprosjekter og revisjonsstanser.

På de ulike innretninger er det stor forskjell på de praktiske muligheter for å møte kravet. Feltenes levetid og økonomi er også viktig rammebetingelser for gjennomføring av tiltak. Petroleumstilsynet har derfor lagt opp til en fleksibel tilnærming i oppfølgingen av regelverkskravet der det også tas hensyn til risikomessige og økonomiske konsekvenser av mulige forbedringstiltak. Petroleumstilsynet forventer imidlertid konkret og forpliktende planlegging fra oljeselskapenes side for å gjennomføre kravet til restitusjon og hvile. Petroleumstilsynet gav derfor selskapene frist til 1. januar 2004 til å presentere forpliktende planer for tilsynsmyndigheten.

Tilbakemeldingene fra selskapene om planene for oppfølging av kravet til restitusjon og hvile varierer. Etter Petroleumstilsynets vurdering viser tilbakemeldingene at de fleste selskapene har gode forbedringsprosesser i samarbeid med arbeidstakerne og at de fleste selskapene har gjennomført eller har konkrete planer for forbedringen av boligkvartesituasjonen, slik at personellet får sove uforstyrret og normalt alene. Selskapene har også satt i verk en rekke tiltak for å redusere omfanget av nattarbeid. På flyttbare innretninger får det faste personellet normalt sove alene da omfanget av skiftarbeid er stort. Noen av selskapene har imidlertid etter Petroleumstilsynets vurdering ikke kommet opp med tilfredsstillende planer for å møte kravet, og flere selskaper har utfordringer i forbindelse med revisjonsstans og modifikasjonsarbeid.

Basert på selskapenes tilbakemeldinger vil Petroleumstilsynet gi samtlige selskaper tilbakemelding på hvordan tilsynet ser på selskapets oppfølging av regelverkskravet om restitusjon og hvile. Petroleumstilsynet er samtidig i stadig dialog med selskaper vedrørende håndtering av flyttbare innretninger, herunder for eksempel hvordan det skal sikres at tredjeparts entreprenører får god restitusjon og hvile.

Bruk av virkemidler, for eksempel pålegg om gjennomføring av tiltak, kan bli resultatet dersom selskapene selv ikke iverksetter nødvendige forbedringstiltak for ivaretakelse av kravet.