Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:539 (2003-2004)
Innlevert: 23.03.2004
Sendt: 23.03.2004
Besvart: 31.03.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Opptreningsinstitusjonen har en viktig rolle for å gi syke et opptrenings- og rehabiliteringsopplegg. Nå er dette ment å være en del av det totale spesialisthelsetjenestetilbudet. Mange av institusjonene har lenge slitt med vanskelige økonomiske vilkår. Etter omleggingen av finansieringsordningen for 2003 har institusjoner nå fått forverret økonomi. Dette skyldes at inntektene pr. pasient er gått ned samtidig som kravene til det faglige tilbudet øker.
Vil helseministeren ta et initiativ for å rette opp inntektssvikten?

Begrunnelse

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det besluttet å overføre finansieringsansvar og bestillingsansvar til de regionale helseforetakene i løpet av en fireårsperiode. For 2003 ble 20 pst. av bevilgningene til opptreningsinstitusjoner overført til de regionale helseforetakene som har overført dette til institusjonene som en basisbevilgning. For 2004 øker denne prosenten til 40.
Nå viser det seg at dette medfører at tilskuddet pr. pasient går ned hos noen institusjoner. En situasjon som forverres dess større andelen som gis som basistilskudd, blir. Særlig utslag gir dette for institusjoner som har økt antall pasientdøgn fordi man legger historiske tall til grunn. Dette selv om økningen ligger godt innenfor det som institusjonen er godkjent for. Som eksempel viser jeg til tall for Sofienberg helse- og rehabiliteringssenter.

2002 2003 Progn.2004
Antall Pasientdøgn: 12 415 15 762 15 762
Refusjon RTV pr. pas. 631 478
refusjon Helse Øst 1 910 000 3 892 000
Egenandel 120 120
Sum inntekt 10 986 652 13 747 262 13 317 676
Inntekt per pasient 885 872 845
Prosent endring - 1.4% - 3.1%
Inntektsendring - 429 586

Inntektsbortfallet for 2004 er altså ca. 430 000 kr i forhold til 2003 basert på samme antall pasientdøgn. I dette regnestykket er det ikke tatt med prisvekst. Institusjonen har vanskelig for å godta at lavere antall pasientdøgn de siste årene skal avgjøre framtidig refusjon. Det er oppfatningen at departementet ønsker optimal utnyttelse av kapasiteten. Når Sofienberg øker antall pasienter og fremdeles holder seg innenfor godkjente plasser, virker det helt urimelig at de skal "straffes" for det. Det er viktig at det faglige tilbudet er godt nok. Grunnet økning i antall pasientdøgn i 2003, økte også fagressursen på Sofienberg. Skal institusjonen ha både legespesialist og flere fysioterapeuter i tillegg til allerede økning i sykepleieravdelinger, vil de få en forverret økonomi på anslagsvis 1/2 mill. kr. Sum av inntektsbortfall grunnet omleggingen av refusjonssystemet, økningen i prisstigning og økt ressursbruk vil bety ca. 1,5 mill. kr.
Det synes mest naturlig at institusjonen får refundert i forhold til faktisk antall pasientdøgn så lenge den holder seg innenfor antall godkjente pasientdøgn. Da blir det også lettere å takle de økonomiske utfordringene.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Bakgrunnen for omleggingen av finansieringsordningen er harmonisering i forhold til øvrig spesialisthelsetjeneste. Et basistilskudd vil gi en sikkerhet for inntekt også i perioder med lavt belegg.
Som grunnlag for beregning av basistilskudd og stønadssats har departementet benyttet erfaringstall, som er det beste grunnlag vi har. For 2003 ble belegg for de tre foregående år benyttet som grunnlag. Det har vist seg at belegget har økt i 2003 i forhold til gjennomsnittlig belegg for de tre foregående år pga. høyere etterspørsel etter tjenester, som bl.a. kan ha sammenheng med lavere egenandel.
Utgangspunkt for beregning er bevilgning til formålet over kap. 2711 post 78. Beleggsprosent har betydning for størrelsen på basistilskudd og stønadssats. Dersom en legger et høyere belegg til grunn, blir stønadssatsen lavere. Det går fram av regnestykket i begrunnelsen for spørsmålet at de totale inntekter ved Sofienberg har økt med ca. 25 pst. fra 2002 til 2003, dvs. en betydelig merinntekt. Denne merinntekten representerer en økning i inntektene til Sofienberg langt over den lønns- og prisstigning som er lagt til grunn i Stortingets bevilgning til dette formålet. En slik merinntekt ved mange opptreningsinstitusjoner, grunnet høyere belegg enn det departementet har lagt til grunn for beregning av basistilskuddene og stønadssatsene for 2003, er også forklaringen på et betydelig overforbruk på posten for 2003.
For 2004 har departementet også lagt belegget for det tre foregående år til grunn for beregning av basistilskudd. Dette innebærer at 2003-belegget er med i grunnlaget. Departementet fikk endelig tall for faktisk forbruk etter at basisbelegget var beregnet. Departementet fant det riktig å legge belegget for de to foregående år til grunn for beregning av stønadssats for 2004. Bevilgningen på posten for 2004 er lønn- og prisjustert med 3,4 pst. i forhold til bevilgningen for 2003. Da det for 2003 var et betydelig merforbruk på posten, som innebar at opptreningsinstitusjonene totalt fikk mer inntekter enn det som var bevilget, er ikke det faktiske forbruket lønns- og prisjustert. For enkelte institusjoner som har hatt en betydelig merinntekt i 2003 i forhold til det som var beregnet, kan situasjonen for 2004 bli at institusjonen ikke får en vekst i forhold til faktisk forbruk. At inntekt pr. kurdøgn for enkelte institusjoner kan bli lavere i 2004 enn i 2003, skyldes ikke refusjonssystemet, men det forhold at grunnlaget som ble lagt til grunn for beregning av stønadssats var lavere enn faktisk forbruk, og følgelig at stønadssatsen ble for høy i forhold til det stønadssatsen hadde blitt om faktisk forbruk hadde blitt lagt til grunn. Når departementet for 2004 på bakgrunn av erfaringstall har lagt et litt høyere belegg til grunn for beregning av stønadssats, kan den totale inntekten pr. kurdøgn bli litt lavere, dersom det var stort avvik mellom anslått belegg og faktisk belegg i 2003.
Å ta utgangspunkt i faktisk forbruk i ettertid og beregne "riktig" stønadssats, ville ha medført at mange institusjoner hadde fått mindre totalinntekter enn de nå har fått. Dette synes uhensiktsmessig.
Departementet må legge bevilgningen til formålet til grunn for beregning. Som nevnt ovenfor tar departementet utgangspunkt i erfaringstall for de siste årene når en fastsetter stønadssats og basistilskudd. Opptreningsinstitusjonene er private institusjoner som selv er ansvarlig for å budsjettere på en forsvarlig måte. Å tilpasse virksomheten i opptreningsinstitusjoner til det øvrige spesialisthelsetjenestetilbudet vil bidra til at tilbudet blir tilpasset behovet i regionen. Dette vil være viktig for pasientene, og bety en positiv utfordring for institusjonene.