Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:13 (2004-2005)
Innlevert: 02.10.2004
Sendt: 04.10.2004
Besvart: 14.10.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): EU arbeider nå med forslag til nytt tjenestedirektiv. Formålet med direktivet er å ytterligere lette den frie flyten av tjenester. Et forslag i direktivet er at opprinnelseslandets lover og regler skal gjelde for arbeidere som tar oppdrag i andre EU-land. Dette kan undergrave viktig krav for å sikre sikkerhet, helse og miljø.
Hvilke synspunkt på direktivet formidles til EU-systemet fra norske myndigheter?

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: I det indre marked i Europa, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen, er det allerede fri bevegelighet for tjenester. Det er imidlertid mange rapporter om at tjenesteytere møter en rekke hindringer når de ønsker å yte tjenester i et annet land i det indre marked. Målet med det foreslåtte tjenestedirektivet er å fjerne ytterligere hindringer for tjenestehandelen, for dermed å legge til rette for økt sysselsetting og verdiskaping i Europa.

Direktivforslaget (COM/2004/2), slik det nå foreligger, innebærer at arbeidstakernes arbeids- og ansettelsesvilkår blir ivaretatt gjennom reglene nedfelt i direktivet om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting (96/71/EF). Utgangspunktet er at disse bestemmelsene, som ble innlemmet i EØS-avtalen 30. april 1998, skal gå foran opprinnelseslandsprinsippet i det foreslåtte tjenestedirektivet.

Dette betyr blant annet at helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket i den norske arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter får anvendelse for utsendte arbeidstakere i utenlandske virksomheter som midlertidig opererer som tjenesteytere i Norge. I direktivforslaget er utgangspunktet dessuten at det er vertslandets tilsynsmyndigheter som skal føre kontroll med at dette regelverket blir etterfulgt.

Forslaget er nå til behandling i en arbeidsgruppe under EUs Råd og i Europaparlamentet. Vi må regne med at viktige deler av teksten kan bli endret. Dette gjelder også spørsmålet om hvilke områder som vil kunne unntas fra direktivets bestemmelser.

EU-formannskapet arbeider for at direktivet kan bli vedtatt i 2005. Fra norsk side legger vi vekt på å holde så tett kontakt som mulig med EUs organer og utvalgte medlemsland under prosessen.

Det er gjennomført en bred høring av direktivforslaget i Norge på grunnlag av det utkastet som foreligger. På enkelte områder fremstår direktivutkastet som noe uklart, og det er derfor ønskelig med visse klargjøringer i den videre prosess. De berørte departementene er nå i ferd med å vurdere hvilke holdninger man fra norsk side skal innta i forhold til forslaget. Når holdningene er fastlagt, vil norske synspunkter bli aktivt formidlet til Kommisjonen, EU-formannskapet, EUs medlemsland og Europaparlamentet.

En sentral norsk målsetting er at høye standarder for helse, miljø og sikkerhet skal sikres uavhengig av nasjonaliteten til tjenesteyter.

Generelt er det positivt at EU har tatt initiativ for å sikre et mer velfungerende indre marked for tjenester. For norsk næringsliv vil det være viktig med tiltak som reduserer handelshindringer. Særlig for små og mellomstore bedrifter er dette av betydning da disse erfaringsmessig ikke har ressurser til å overvinne slike hindringer.