Skriftlig spørsmål fra Ranveig Frøiland (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:153 (2004-2005)
Innlevert: 02.11.2004
Sendt: 03.11.2004
Besvart: 09.11.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Ranveig Frøiland (A)

Spørsmål

Ranveig Frøiland (A): I Bergen kommune er det mangel på idrettshaller, og flere private bidragsytere ønsker å bidra med midler til bygging av haller. Hvis en privat bidragsyter gir penger til idrettslag til bygging av idrettshaller, kommer idrettslagene etter det jeg forstår ikke inn under momskompensasjonsordningen. Dette fører til at hallene blir dyrere enn ved kommunal oppføring.
Vil statsråden bidra til at idrettslag får de samme momsvilkår som kommunene ved bygging av idrettshaller?

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: I 1995 ble det innfart en begrenset kompensasjonsordning for kommunesektoren, jf. lov 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrert næringsdrivende. Formålet med den begrensede kompensasjonsordningen var å nøytralisere virkningene av merverdiavgiften ved valget mellom kommunal egenproduksjon og kjøp fra andre på enkelte tjenesteområder.

Fra 1. januar 2000 ble den begrensede kompensasjonsordningen utvidet til også å omfatte private og ideelle virksomheter som en integrert del av det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet. Det var i tillegg et krav om at slike virksomheter skulle finansieres fullt ut med offentlige midler, samt eventuell brukerbetaling på lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter. I Finansdepartementets høringsnotat av 9. juli 1999, med forslag til endringer i forskrift 19. april 1995 nr. 370 (forskrift nr. 105) til kompensasjonsloven, ble det presisert at private og ideelle virksomheter som driver innenfor kultur- og idrettssektoren ikke kom innenfor kompensasjonsordningen. Bakgrunnen for dette var hovedsakelig å unngå en ytterligere konkurransevridning mellom kommunal og privat/ideell drift innenfor denne sektoren som ikke mottar noen form for støtte.

Ved lov 12. desember 2003 nr. 108 (kompensasjonsloven), jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer, er det fra 1. januar 2004 innført en ny ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift for kommunesektoren. Formålet med den generelle kompensasjonsordningen er i enda større grad å nøytralisere konkurransevridninger ved kommuners kjøp av tjenester. Den nye loven innebærer at kommunene får kompensert merverdiavgift på anskaffelse av i utgangspunktet alle varer og tjenester.

Ut fra formålet fremgår det at den generelle kompensasjonsordningen ikke er noen støtteordning. Kompensasjonsordningen er finansiert av kommunesektoren selv ved at de er trukket i de statlige overføringene. Ordningen er således provenynøytral for staten.

En generell kompensasjonsordning vil medføre nye konkurransevridninger mellom kommunale og private virksomheter når private virksomheter yter tjenester innen områder som ikke er omfattet av merverdiavgiftsplikten. I tråd med utvalgets anbefaling i NOU 2003:3 Merverdiavgiften og kommunene - konkurransevridninger mellom kommuner og private, er den nye kompensasjonsloven derfor innrettet slik at private produsenter av oppgaver som kommunene har et lovpålagt ansvar for innenfor helse, sosial og undervisning omfattes av ordningen.

En generell kompensasjonsordning som omfatter alle private og ideelle virksomheter som utfører tilsvarende oppgaver som kommunen ville bli meget omfattende. Det fremgår av forarbeidene til kompensasjonsloven at det, ut fra hensynet til administrasjon og finansiering av ordningen samt usikkerhet ved omfanget av de nye konkurransevridningene, har vært nødvendig å begrense hvilke private virksomheter som skal være kompensasjonsberettiget. Stortinget sluttet seg til dette. Det følger dermed av den nye kompensasjonsloven § 2 bokstav c at det er private og ideelle virksomheter som utfører kommunens lovpålagte helse-, undervisnings- eller sosialtjenester som er omfattet av kompensasjonsordningen. Det er på disse områdene, ved siden av fast eiendom, at det må antas at kommunene i størst grad vil kunne komme i en konkurransesituasjon med ikke-avgiftspliktige private virksomheter. Dette medfører at kultur, idrett og samferdsel, på samme måte som etter den begrensede kompensasjonsordningen, ikke er omfattet av kompensasjonsordningen for private tjenesteprodusenters vedkommende.

På denne bakgrunn vil et privat idrettslag som bygger en idrettshall ikke komme inn under den generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgift. Dersom en kommune oppfører en idrettshall vil kommunen få kompensert merverdiavgiften på byggekostnadene. Som vist til ovenfor er imidlertid kommunene trukket i de statlige overføringene for å finansiere kompensasjonsordningen. Kommunene vil heller ikke få kompensert merverdiavgift på anskaffelser til fast eiendom, herunder anlegg, som leies ut, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3. Kun i de tilfeller hvor kommunen selv eier og drifter eller ikke tar vederlag for utleie av en idrettshall omfattes derfor anskaffelsene av kompensasjonsordningen.

Som det fremgår ovenfor ligger det bestemte hensyn bak utformingen av kompensasjonsordningens rekkevidde. Jeg finner på denne bakgrunn ikke grunn til å gå inn for en endring av regelverket slik at private idrettslag også omfattes.