Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:217 (2004-2005)
Innlevert: 17.11.2004
Sendt: 18.11.2004
Besvart: 24.11.2004 av nærings- og handelsminister Børge Brende

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): De siste årene har en rekke store norske selskaper som Norsk Hydro, Telenor og Yara foretatt gjenkjøp av egne aksjer. Årsaker til gjenkjøp er ofte at utbyttet fordeles på færre aksjonærer, og at ledelsens opsjoner øker (Aftenposten (11. november 2004).
Kan statsråden gi en redegjørelse for eventuelle opsjonsprogrammer i nevnte selskaper, og i hvilken grad og på hvilken måte gjenkjøp av aksjer i disse selskapene eventuelt har direkte kunnet påvirket inntektene til ledelsen?

Begrunnelse

Selskaper kjøper stadig oftere tilbake egne aksjer. Norsk Hydro er det selskapet i Norge som har kjøpt mest. Styret i Norsk Hydro vil be generalforsamlingen om fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer for ytterligere rundt 5 mrd. kr, i tillegg til at i årene 1999-2004 har konsernet foretatt gjenkjøp for 4 mrd. kr. Telenor har også foretatt gjenkjøp. Ifølge Aftenposten har Telenor kjøpt tilbake egne aksjer for 2,7 mrd. kr.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Norsk Hydro ASA og Telenor ASA har det siste året gjennomført tilbakekjøpsprogram hvor staten, i forbindelse med sletting av tilbakekjøpte aksjer, har innløst/solgt et proporsjonalt antall aksjer. Dette har medført at statens eierandel har vært konstant ved sletting av tilbakekjøpte aksjer. Avtalen er laget slik at staten mottar en volumveiet snittpris tillagt en rentekompensasjon for de aksjer som innløses. Dette innebærer at staten dermed mottar en pris pr aksje som reflekterer markedspris. Også Yara har etablert et tilsvarende tilbakekjøpsprogram.

I den grad et selskap ikke ser hensiktsmessig anvendelse for all sin kapital kan denne leveres tilbake ved ordinære utbytter, ekstraordinære utbytter eller ved at utestående aksjer kjøpes tilbake og deretter slettes. Ved at overskuddskapital returneres til eierne oppnås større grad av kapitaldisiplin. Dette reduserer muligheten for å foreta ikke-verdiskapende investeringer, og bidrar til å øke eiernes innflytelse ved at finansiering av store nye prosjekter i større grad må legges frem for eierne eller finansieres med fremmedkapital.

Når et selskap øker sin utbytteandel, vil dette normalt skape forventninger om at denne utbytteandelen/nivået vil vedvare. Avvik fra forventet utbytteandel har ofte medført negative kurskorreksjoner. Dersom et selskap ikke permanent ønsker å oppjustere sin utbyttepolitikk, og dermed de årlige ordinære utbyttene, må selskapet således velge mellom et ekstraordinært utbytte eller tilbakekjøp av aksjer.

Tilbakekjøp av egne aksjer ses som en effektiv måte å tilpasse selskapets egenkapital til selskapets behov. Gjennom et slikt opplegg føres egenkapital som selskapet ikke ser hensiktsmessig anvendelse for tilbake til aksjemarkedet gjennom eiere som velger å seige sine aksjer. Tilbakekjøp virker positivt for de gjenværende aksjonærene, ved at det blir færre aksjer å dele fremtidige overskudd på. Tilbakekjøpsprogram blir ofte oppfattet som et signal fra ledelsen om at selskapets verdi er undervurdert, Et tilbakekjøp og sletting av aksjer vil dermed kunne ha en positiv effekt på aksjekursen.

Aksjonærstrukturen i blant annet Norsk Hydro, med en stor andel utenlandske eiere, er slik at skattemessige forhold samlet sett tilsier at tilbakekjøp foretrekkes av aksjonærene fremfor ekstraordinære utbytter.

Det er viktig å understreke at dersom staten ikke er villig til å inngå avtale med selskapene om proporsjonalt tilbakekjøp med sletting, og dermed forhinder at tilbakekjøpsprogram gjennomføres, vil det ikke være noen automatikk i at selskapene i stedet utbetaler ekstraordinært utbytte. Det er selskapenes styrer som i henhold til allmennaksjeloven vedtar utbytte, og som nevnt ovenfor vil det kunne være forhold som medfører at styrene ikke vedtar ekstraordinært utbytte dersom ikke tilbakekjøp med sletting kan gjennomføres.

Prinsipielt legger jeg stor vekt på at selskapene hvor staten er stor eier gis de samme mulighetene til å gjennomføre fornuftige disposisjoner som andre selskaper har.

Departementet har ikke grunnlag for å anta at det i dag gjennomføres tilbakekjøpsprogram som er motivert av effekter knyttet til opsjonsprogrammene. I den utstrekning personer i selskapenes ledelser gjennom opsjonsprogrammer tjener på at det har vært gjennomført tilbakekjøp, innebærer dette imidlertid at også aksjonærene har tjent på tilbakekjøpene ved at verdien av aksjene har økt. Hensikten med et opsjonsprogram er nettopp å øke aksjonærenes avkastning.

Som omtalt ovenfor er det departementets vurdering at tilbakekjøpsprogrammer av den type som staten deltar i, er positive for så vel statens aksjeverdier som for selskapenes utvikling.