Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:390 (2004-2005)
Innlevert: 17.01.2005
Sendt: 18.01.2005
Besvart: 26.01.2005 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Hva koster det å gjøre far til en likeverdig omsorgsperson i forbindelse ved fødselspermisjon ved å gi far henholdsvis rett til 4 ukers pappaperm også dersom mor arbeider mindre en 50 pst. stilling forut for fødselen, fjerne avkortingen av permisjonsstønad til far dersom mor ikke jobber 100 pst. etter fødselen, i tillegg å oppheve begrensningen på 6 G som permisjonsstønadsgrunnlag og å fjerne forpliktelsen for begge foreldre til ta ut permisjon med henholdsvis 80 pst. stønad eller 100 pst.?

Begrunnelse

Disse tallene er meg bekjent ikke tidligere forelagt Stortinget. I diskusjonen om bruk av ressurser for å sikre barnefamilier valgfrihet i småbarnsfasen er tallene viktige.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Følgende kostnadsberegninger bygger på anslag fra Rikstrygdeverket (RTV). Jeg understreker at anslagene er basert på skjønnsmessige forutsetninger: Det er stor usikkerhet knyttet til flere av forutsetningene.

1) far gis rett til 4 ukers pappaperm også dersom mor arbeider mindre enn 50 pst. stilling før fødselen: 150 mill. kr pr. år



En del fedre er i dag helt uten rett til fødselspenger, enten fordi mor ikke har arbeidet minst 50 pst. stilling før fødselen eller fordi mor er hjemmeværende etter fødselen. Utgiftene er beregnet ut fra en forutsetning om at alle fedre skal ha rett til 4 ukers fødselspermisjon på grunnlag av egen opptjening.

2) avkortingen av permisjonsstønad til far dersom mor ikke jobber 100 pst. etter fødselen, fjernes: usikkert

Reduksjonen i fars rett etter dagens regler, gjelder bare hvis mor jobber mindre enn 75 pst. etter fødselen. Begrensningen gjelder ikke under fedrekvoten, og er bare aktuell dersom far tar ut mer enn fedrekvoten eller dersom far ikke har rett til fedrekvote. Begrensningen er for øvrig mest reell der mor ikke har rett til fødselspenger. Hvis begge foreldrene har rett til fødselspenger, kan foreldrene dele permisjon og arbeid seg i mellom.

Hvis mor ikke har rett til fødselspenger, kan fars rett til 4 ukers permisjon i slike tilfeller ivaretas gjennom forslaget i pkt 1. Forslagene i pkt. 1 og 2 er altså delvis overlappende. Dersom endringen i pkt. 1 ikke er gjennomført, må det legges til grunn at tilsvarende utgift vil følge av en endring som beskrevet i pkt. 2.

En endring vil i tillegg ha betydning for øvrig fedreuttak. Rikstrygdeverket opplyser å ha mangelfulle opplysninger om mors og fars stillingsandel, og har derfor funnet det vanskelig å anslå merutgiftene. Utgiftene ved å gi far rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten basert på egen opptjening, jf. Ot.prp. nr. 7 (2004-2005), ble anslått til om lag 25 mill. kr. Jeg antar at utgiftene ved å fjerne avkortingen i forhold til mors stillingsandel etter fødselen, vil være betydelig lavere enn dette anslaget siden fedrekvoten utgjør den vesentlige andelen av fedreuttaket.

3) oppheve begrensningen av 6 G som permisjonsstønadsgrunnlag: 3 150 mill. kr pr. år.



Beregningene bygger på tilsvarende fødselspengeuttak som i dag, og at en slik endring vil gjelde både menn og kvinner. Det er videre forutsatt at samtlige stønadsmottakere som har et høyere inntektsgrunnlag enn 6 G (om lag 350 000 kr pr. 1. mai 2004), vil få dette kompensert gjennom folketrygden. Foreldre som i dag har rett til fødselspenger basert på lønn ut over 6 G i kraft av arbeidsavtale eller tariffavtale, er altså også omfattet. Eventuelle merutgifter som følge av en eventuell økning i fedreuttaket, er ikke beregnet.

Det presiseres at anslaget er usikkert fordi RTV ikke registrerer inntekter ut over 6 G, og derved ikke har konkrete opplysninger om antall foreldre som kan bli berørt av endringen.

4) fjerne forpliktelsen for begge foreldre til å ta ut permisjon med henholdsvis 80 pst. stønad eller 100 pst. stønad: 130 mill. kr pr. år.

Valg av dekningsgrad 80/100 pst. har betydning for fødselspengeperiodens lengde. Hvilken dekningsgrad som velges, har derfor normalt ikke betydning for den samlede utbetalingene til familien. Fedrekvoten utgjør imidlertid 4 uker uavhengig av om dekningsgraden er valgt med 80 pst. (totalt 52 uker) eller 100 pst. (totalt 42 uker).

Utgiftene er beregnet ut fra en forutsetning om at far gis rett til å velge egen dekningsgrad, også under fedrekvoten. Beregningene utgjør kostnadene dersom far uansett gis rett til 100 pst. dekning under fedrekvoten.

Beregningene bygger på tilsvarende fødselspengeuttak som i dag. Eventuelle merutgifter dersom flere fedre tar ut fødselspenger, er ikke beregnet.