Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:397 (2004-2005)
Innlevert: 18.01.2005
Sendt: 19.01.2005
Besvart: 26.01.2005 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Er statsråden enig med Datatilsynets direktør når han uttaler til VG 16. januar at det haster med nye regler for å få stanset uthenging og sjikane av navngitte enkeltpersoner på norske internettsider?

Begrunnelse

Flere hundre personer som arbeider innen hjelpeapparatet, pressen og politiet er blitt grovt sjikanert og hengt ut på måter som får dem til å føle seg overvåket og trua. I verste fall kan slik sjikane føre til at mennesker som skal ivareta viktige samfunnsmessige funksjoner som omsorg og beskyttelse av utsatte barn og kriminalitetsofre, informasjonsformidling, håndheving av lovverket o.a., ikke tør eller orker å ivareta disse funksjonene. SV er derfor opptatt av at lovverket klargjøres slik at det blir mulig å gripe inn mot denne typen systematisk uthengning av enkeltpersoner. Det bes om en tilbakemelding på om statsråden akter å følge direktør Apenes sitt råd, og i så fall, på hvilken måte og med hvilket tidsaspekt.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Innledningsvis vil jeg minne om at Internett ikke er et lovtomt rom. Friheten til å ytre seg over nettet er ikke ubegrenset. Både straffeloven og personopplysningsloven setter grenser for adgangen til å henge ut eller sjikanere enkeltpersoner på nettet. For å kunne ta stilling til om det er behov for lovendringer på dette området, er det nødvendig å undersøke rekkevidden av de reglene som allerede finnes. I denne sammenheng nøyer jeg meg med å nevne de mest praktiske.

Sjikane og nedsettende ytringer vil lett kunne rammes av straffelovens injuriebestemmelser, jf. §§ 246 og 247. Disse bestemmelsene vil bl.a. kunne ramme den som på uholdbart grunnlag underminerer den tillit som en annen person har behov for i sitt yrke. Også sanne ytringer kan etter omstendighetene rammes med straff, jf. § 249 nr. 2.

Etter straffeloven § 390 er det straffbart "å krenke privatlivets fred" ved å gi "offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold". En ytring som er fremsatt på et nettsted som er tilgjengelig for allmennheten, vil lett bli ansett for være fremsatt "offentlig" i lovens forstand, jf. straffeloven § 7 nr. 2. Straffeloven § 390 vil således kunne ramme utsagn som røper forhold av utpreget privat karakter, for eksempel helseopplysninger eller opplysninger om noen sin seksuelle legning, når de blir fremsatt på et allment tilgjengelig nettsted.

Straffeloven § 390 a rammer den som ved "skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred". Bestemmelsen omfatter kvalifisert krenkende ytringer som er fremsatt offentlig.

Dersom ytringen må oppfattes som en oppfordring til å begå straffbare handlinger, vil straffeloven § 140 etter omstendighetene kunne komme til anvendelse. Dersom ytringen ledsages av et bilde av den ytringen retter seg mot, vil den urettmessige bildebruken være straffbar etter åndsverkloven § 45 c jf. § 54 første ledd bokstav b.

Alle straffebudene som hittil er nevnt, må tolkes i lys av Grunnloven § 100 og den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10. En ytring som isolert sett rammes av et straffebud, er ikke straffbar i den utstrekning utsagnet er vernet av ytringsfriheten. Ren sjikane vil imidlertid i begrenset utstrekning nyte et slikt vern.

Det kan være behov for å supplere det strafferettslige vernet med personopplysningslovens regler, som håndheves av Datatilsynet.

Personopplysningsloven oppstiller strenge vilkår for å legge personopplysninger om andre personer ut på nettet uten deres samtykke, jf. §§ 8 og 9. Loven gjelder imidlertid bare i begrenset utstrekning for spredning av personopplysninger som utelukkende tjener "journalistiske, herunder opinionsdannende, formål", jf. § 7. I lovens forarbeider omtales dette unntaket slik, jf. Ot.prp. nr. 92 (1998-99) side 82:

"Den nærmere grensedragningen må finne sted gjennom praktiseringen av loven. Det må da legges vekt på at formålet med direktivbestemmelsen er å verne ytringsfriheten, noe som blant annet innebærer at man skal kunne ta imot og spre opplysninger og tanker uten innblanding av offentlige myndigheter, jf. bl.a. punkt 37 i direktivets fortale som uttrykkelig refererer til artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det gjør at begrepet 'journalistiske formål' må gis et vidtrekkende innhold, f eks i forhold til enkeltpersoner, politiske eller ideelle organisasjoner som behandler personopplysninger elektronisk som ledd i ulike typer ytringer om samfunnsforhold, for eksempel gjennom løpesedler eller annen form for agitasjon. Departementet ser det hensiktsmessig å klargjøre direkte i lovteksten at begrensningene i lovens anvendelse av hensyn til ytringsfriheten også gjelder andre typer ytringer enn dem det er naturlig å karakterisere som ytringer for journalistiske formål ut fra en alminnelig forståelse av dette begrepet. Departementet foreslår derfor en presisering som gjør det klart at behandling av personopplysninger for opinionsdannende formål faller inn under unntaket for journalistiske formål."

Sjikane vil kunne ha som formål å virke opinionsdannende, for eksempel ved å forsøke å påvirke folks oppfatninger av hvordan barnevernet i Norge fungerer. Dersom sjikanen også har som formål å ramme enkeltpersoner, vil den ikke utelukkende tjene opinionsdannede formål, og personopplysningsloven vil i så fall få anvendelse på vanlig måte, med effektive sanksjoner til rådighet for Datatilsynet. Problemet er at det i praksis ofte vil kunne oppstå tvil om hva som er formålet med å legge ytringene ut på nettet, noe som igjen har ført til at Datatilsynet har utvist tilbakeholdenhet med å gripe inn.

Det kan være grunn til å se nærmere på om personopplysningsloven slik den i dag er utformet gir et tilstrekkelig godt grunnlag for effektiv håndheving av sanksjoner mot overtramp som begås på nettet, og jeg vil ikke utelukke at Datatilsynet bør få en mer sentral og aktiv rolle på dette området. Spørsmålet vil i samråd med Datatilsynet bli nærmere vurdert i forbindelse med etterkontrollen av loven, som tar til i inneværende år.