Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:439 (2004-2005)
Innlevert: 26.01.2005
Sendt: 27.01.2005
Besvart: 03.02.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil miljøvernministeren gjennomgå reguleringsplanen for steinbruddet i Espevik i Tysvær kommune på nytt, sette seg grundig inn i sakens realiteter og vektlegge hensynet til næringsliv og arbeidsplasser og ta hensyn til de vedtak som er fattet i kommunens folkevalgte organer?

Begrunnelse

Miljøverndepartementet har i vedtak av 14. januar 2005 avslått å godkjenne reguleringsplanen for steinbruddet i Espevik i Tysvær kommune. I begrunnelsen for avslaget heter det bl.a. at fjellet Såt vil bli senket. De faktiske forhold er at fjellet blir senket fra 373 til 355 meter, altså 18 meter. Et annet argument som skal begrunne avslaget er at et større område vil bli ødelagt for all fremtid. Planleggingsprosessen har endt ut med et svært miljøvennlig uttaksområde som knapt vil være synlig fra sjøsiden og der uttaket skjer i et skjermet krater. Det skal etter sigende knapt være mulig å finne et mer miljøvennlig, kystnært uttaksområde i hele Sør-Norge. Området kan ikke karakteriseres som stort verken i regional eller nasjonal sammenheng, og det vil ikke bli ødelagt for all fremtid. Området skal trinnvis settes i stand etter uttak. Å karakterisere et istandsett uttaksområde for "ødelagt for all fremtid" kan tyde på at man ikke har hatt nødvendig kunnskap om saken eller landskapspleie generelt.
Det hevdes også at steinbruddet vil ha stor betydning for friluftslivet i området da det vil være synlig fra en tursti til fjellet Lammanuten. Steinbruddsområdet er ikke brukt som turområde, og turstien til Lammanuten starter i et hytteområde ved riksvegen. Det vil være mulig å se bort på steinbruddsområdet fra deler av turstiens første kilometer, dette riktignok i 1 til 2 kilometers avstand. Deretter vil en ikke kunne se området før i den siste stigningen mot toppen. Fra toppen er det 5 kilometer til steinbruddet og derfra kan en forøvrig se tettsteder, Kårstøanlegget og andre inngrep. At steinbruddet i likhet med andre inngrep kan være synlig noen steder og i stor avstand fra en natursti, kan vanskelig sies å ha stor virkning for friluftslivet.
I begrunnelsen for avslaget blir det også hevdet at steinbruddet vil medføre vesentlige inngrep i natur og landskap i Espevik. Steinbruddsområdet ligger ikke i Espevik, men på Såt og vil ikke være synlig fra Espevik i det hele tatt. Forholdene i Espevik vil imidlertid bli vesentlig forbedret ved omreguleringen da det eksisterende uttaksområde på 469 dekar ved sjøen skulle reduseres til 310 dekar ved at det skulle settes igjen skjerming både mot sjøen og bebyggelsen i Espevik. Fylkesmannen la stor vekt på dette i planprosessen fordi den største miljøkonsekvensen ved bedriftens aktivitet i dag er knyttet til kystsonen.
Det virker ikke som om Miljøverndepartementet i det hele tatt har vurdert de konsekvenser et avslag vil få for næringsinteressene og arbeidsplasser i området. En har heller ikke lyttet til hva kommunens folkevalgte mener om saken.
Det virker dessverre som om Miljøverndepartementet i denne sak ikke har satt seg grundig inn i sakens realiteter som nevnt ovenfor, men heller lagt symbolpolitiske miljøargumenter til grunn for avgjørelsen.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Spørsmålet om etablering av steinbrudd på fjellet Såt i Espevik har vært en konfliktfylt sak. Det har vært stor uenighet i kommunen, både politisk og blant innbyggerne. Det var fylkesmannen og fylkeskommunen som reiste innsigelse til planen.

På den ene siden står, som representanten Vaksdal nevner, hensynet til lokalt næringsliv og arbeidsplasser. På den annen side berører denne saken også regionalt viktige landskaps- og friluftsinteresser. Slike interesser skal vektlegges ved avgjørelsen av innsigelsessaker. Jeg vil understreke at jeg også legger stor vekt på de lokale myndigheters syn i slike saker.

Denne saken har vært gjenstand for en omfattende behandling. Fra departementets side har det vært gjennomført befaring. Min avgjørelse er truffet etter en grundig og samlet vurdering. Hensynet til lokalt næringsliv og arbeidsplasser har vært en del av denne vurderingen.

I mitt avgjørelsesbrev er det vist til at toppen av fjellet Såt vil bli senket og at et større område blir ødelagt for all fremtid. Størrelsen av senkingen, og virkningen av denne, vil variere alt etter fra hvilken kant man ser fjellet. Av konsekvensutredningen til planen fremgår at kotehøyden for terrenget i bruddområdet i startfasen vil senkes fra 370 til 350. I driftsfase 1 vil kotehøyden gå fra 350 til 335 og i driftsfase 2 fra 335 til 225. I disse driftsfasene forutsettes skjerming av bruddet bortsett fra i nordøstlig retning der bruddinnslaget planlegges. Først i driftsfase 3, etter ca. 75 år, vil bruddet gå over til kraterdrift. Kraterdriften er planlagt å gå fra kote 225 og til under havnivå.

Steinbruddet var forutsatt å dekke 550 dekar og ha en varighet på over 200 år. Dette er etter min mening både et relativt stort areal og en meget lang driftstid. Steinbruddet ville blitt et av de største i landet. Driftstiden vil, selv om det gjøres avbøtende tiltak, oppleves av mange som en varig tilstand. Selv om tiltak som revegetering og massepåfylling utføres, vil det med all sannsynlighet gjenstå inngrep som er av varig karakter. Lokaliseringen var for øvrig ikke avklart gjennom kommuneplan eller etter en regional vurdering av alternative plasseringer.

Jeg er ikke i tvil om at frilufts- og landskapsverdiene i område er reelle og viktige, både ut fra lokale og regionale hensyn. Anlegg av et stort nytt steinbrudd i dette området med en så lang driftstid vil klart forringe disse verdiene. Jeg ser derfor steinbruddet som et vesenlig inngrep i naturen og landskapet i Espevikområdet.

I denne forbindelse vil jeg vise til den europeiske landskapskonvensjonen, som Norge har ratifisert og som trådte i kraft 1. mars 2004. Gjennom denne konvensjonen forplikter Norge seg til å vurdere hvorledes planer og tiltak virker inn på det omkringliggende landskap.

På denne bakgrunn ser jeg ikke grunnlag for å ta reguleringsplanen for steinbrudd i Tysvær opp til ny behandling.