Begrunnelse

Miljøverndepartementet har i vedtak av 14. januar 2005 avslått å godkjenne reguleringsplanen for steinbruddet i Espevik i Tysvær kommune. I begrunnelsen for avslaget heter det bl.a. at fjellet Såt vil bli senket. De faktiske forhold er at fjellet blir senket fra 373 til 355 meter, altså 18 meter. Et annet argument som skal begrunne avslaget er at et større område vil bli ødelagt for all fremtid. Planleggingsprosessen har endt ut med et svært miljøvennlig uttaksområde som knapt vil være synlig fra sjøsiden og der uttaket skjer i et skjermet krater. Det skal etter sigende knapt være mulig å finne et mer miljøvennlig, kystnært uttaksområde i hele Sør-Norge. Området kan ikke karakteriseres som stort verken i regional eller nasjonal sammenheng, og det vil ikke bli ødelagt for all fremtid. Området skal trinnvis settes i stand etter uttak. Å karakterisere et istandsett uttaksområde for "ødelagt for all fremtid" kan tyde på at man ikke har hatt nødvendig kunnskap om saken eller landskapspleie generelt.
Det hevdes også at steinbruddet vil ha stor betydning for friluftslivet i området da det vil være synlig fra en tursti til fjellet Lammanuten. Steinbruddsområdet er ikke brukt som turområde, og turstien til Lammanuten starter i et hytteområde ved riksvegen. Det vil være mulig å se bort på steinbruddsområdet fra deler av turstiens første kilometer, dette riktignok i 1 til 2 kilometers avstand. Deretter vil en ikke kunne se området før i den siste stigningen mot toppen. Fra toppen er det 5 kilometer til steinbruddet og derfra kan en forøvrig se tettsteder, Kårstøanlegget og andre inngrep. At steinbruddet i likhet med andre inngrep kan være synlig noen steder og i stor avstand fra en natursti, kan vanskelig sies å ha stor virkning for friluftslivet.
I begrunnelsen for avslaget blir det også hevdet at steinbruddet vil medføre vesentlige inngrep i natur og landskap i Espevik. Steinbruddsområdet ligger ikke i Espevik, men på Såt og vil ikke være synlig fra Espevik i det hele tatt. Forholdene i Espevik vil imidlertid bli vesentlig forbedret ved omreguleringen da det eksisterende uttaksområde på 469 dekar ved sjøen skulle reduseres til 310 dekar ved at det skulle settes igjen skjerming både mot sjøen og bebyggelsen i Espevik. Fylkesmannen la stor vekt på dette i planprosessen fordi den største miljøkonsekvensen ved bedriftens aktivitet i dag er knyttet til kystsonen.
Det virker ikke som om Miljøverndepartementet i det hele tatt har vurdert de konsekvenser et avslag vil få for næringsinteressene og arbeidsplasser i området. En har heller ikke lyttet til hva kommunens folkevalgte mener om saken.
Det virker dessverre som om Miljøverndepartementet i denne sak ikke har satt seg grundig inn i sakens realiteter som nevnt ovenfor, men heller lagt symbolpolitiske miljøargumenter til grunn for avgjørelsen.