Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:597 (2004-2005)
Innlevert: 07.03.2005
Sendt: 08.03.2005
Besvart: 17.03.2005 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): I Danmark gjennomføres det en landsdekkende tv- og internettkampanje (www.sluknu.dk) for å få dansker til å stoppe sløseriet med elektrisitet på grunn av såkalt standby-funksjoner. I Danmark beløper dette seg til 1,2 mrd. DKK om året.
Hva har Regjeringen gjort for å sørge for at tilsvarende sløseri i Norge blir redusert, og hvilke tiltak vil Regjeringen iverksette for å redusere det ytterligere?

Begrunnelse

I de fleste OECD-land foregår det et sløseri med elektrisitet på grunn av såkalt standby-funksjoner. Dansk TV2 opplyser med utgangspunkt i en undersøkelse fra ELFOR at en typisk dansk familie kan spare 700 kr ved å slå av fjernsynet, pc-en, printeren osv. ved stikkontakten i stedet for å trykke på av-knappen på apparatet eller fjernkontrollen. ELFOR følger opp med en landsdekkende tv- og internettkampanje (www.sluknu.dk) for å få dansker til å stoppe el-sløsingen, som i Danmark beløper seg til 1,2 mrd. DKK om året.
Norge har et høyt per capita elektrisitetsforbruk og lite fokus på energiforbruk ved bygging og omsetning av teknisk utstyr og eiendom. Dette gjelder også bruken av utstyr. Skjerpede energieffektiviseringskrav for elektriske sluttbrukerteknologier som for eksempel maskiner, lys, hvite- og brunevarer til industri, næring og husholdninger vil kunne utløse et betydelig sparepotensial. Tilsvarende vil et sparepotensial kunne utløses gjennom større bevissthet rundt bruken av elektriske apparater. En forbrukeropplysningskampanje vil kunne bidra til dette.
Norge har det høyeste elektrisitetsforbruket pr. innbygger i hele verden. I gjennomsnitt bruker husholdningene 23.380 kWh (SSB rapport 99/22). Av dette er gjennomsnittlig 18.075 kWh elektrisitet. NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 sier:

"[…] det er store forskjeller i energieffektiviteten mellom ulike apparater som til enhver tid er i bruk, og som finnes på markedet. Det er også utviklet forbedrede teknologier som ennå ikke er kommet i produksjon i større skala. De mest effektive apparatene i markedet bruker fra 2,1 til 6,8 ganger så mye energi som effektivitetsforbedret teknologi. Mange husholdninger eier apparater som er eldre og mindre effektive."

Der påvises det også at:

"[...] det er store forskjeller i energieffektiviteten til produksjonsutstyret i ulike industribedrifter innenfor samme bransjer. Potensialet for energibesparelser i industrien ved at bedrifter skifter ut sitt produksjonsutstyr fra mindre effektivt til det mest effektive utstyret, er betydelig."

Det er med andre ord et betydelig potensial for effektivisering som er uutløst. Det Internasjonale Energibyrået IEA har beregnet at standby-forbruket i OECD-landene tilsvarer omtrent 10 pst. av energibruken til husholdningene. I Norge er andelen sannsynligvis mindre fordi vi bruker så mye elektrisitet til oppvarming. Et realistisk anslag kan gjøres ved å trekke fra det årlige kraftforbruket i Norge (ca. 125 TWh) andelen som går til den kraftkrevende industrien på 40 TWh, deretter trekke fra de omkring 70 prosentene av kraftforbruket i alminnelig forsyning som går til oppvarming. sitter vi igjen med at vi bruker omkring 25,5 TWh i år til lys og elektriske apparater i husholdninger, offentlige bygg og næringslokaler. Det betyr at vi anslagsvis bruker ca. 2,5 TWh (2,5 mrd. kilowattimer) årlig til standby-funksjoner på elektriske apparater, når vi legger IEAs beregning til grunn. Dette forbruket tilsvarer det årlige elforbruket i 125 000 eneboliger med et gjennomsnittlig forbruk på 20 000 kWh i året. Det tilsvarer omtrent det årlig forbruket av elektrisitet i en by på størrelse med Trondheim.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Regjeringen fører en ambisiøs politikk for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomleggingen har sin bakgrunn i et ønske om å gjøre den norske energiforsyningen mindre avhengig av vannkraft som energibærer og elektrisitet som energikilde. Enova ble opprettet i 2001 for å bidra til denne målsettingen. I løpet av 2004 ble resultatmålet for Enova SF økt fra 10 til 12 TWh pr. år spart og/eller produsert energi innen 2010. Samtidig ble påslaget på nettariffen som finansierer arbeidet økt slik at den totale disponible rammen er om lag 650 mill. kr pr. år.

Enovas virkemidler er innrettet slik at de skal bidra til flest mulig kWh spart eller ny miljøvennlig energiproduksjon for et minst mulig støttebeløp. Enova må derfor vurdere nøye hvilke prosjekter de skal støtte slik at energiomleggingen ikke blir unødvendig kostbar. Basert på den kunnskap man har om potensialet for energisparing og ny energiproduksjon velger en de prosjektene som gir det beste energiresultatet.

Tiltak for å fjerne unødvendig bruk av strøm er sentralt i Enovas arbeid. Enova har estimert elektrisitetsforbruket til standby-funksjoner i norske husstander til å være ca. 400 GWh pr. år. I tillegg vil det være noe bruk av energi til standby innenfor tjenesteytende næringer og industri. Enova benytter i dag sitt informasjonsarbeid for å redusere bruken av energi til standby. Både i annonser, brosjyrer, artikler og intervjuer gis det informasjon om hvordan standby-forbruket kan reduseres.

Andelen av strøm som går til standby for norske husholdninger er omkring 2-3 pst. Oppvarming av bolig og tappevann utgjør 60-70 pst. av husholdningenes elektrisitetsforbruk. Det norske informasjonsarbeidet er derfor særlig konsentrert om å redusere behovet for oppvarming, og alternativ oppvarming, ettersom norske husholdninger har mest å hente på disse områdene.

I tillegg til de virkemidlene Enova har satt i verk følger norske energimyndigheter godt med på det arbeidet som gjøres i Danmark og i andre land, spesielt i Europa. Europeiske myndigheter samarbeider om normative virkemidler som for eksempel ulike energimerkeordninger og krav til teknologiske løsninger. Dette med sikte på å gi forbrukerne bedre informasjon om produktenes energibruk, slik at man kan velge produkter som kan utføre de samme funksjonene til en lavere energikostnad. For å bidra til at produsenter gjennomfører tiltak som gjør produktene mer energieffektive er det viktig at en samarbeider med for eksempel EU, som representerer store forbrukergrupper, om å spesifisere kravene som skal stilles. Koordinerte virkemidler innen Europa vil sannsynligvis være det viktigste virkemiddelet for å redusere energibruken knyttet til standby.