Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:135 (2005-2006)
Innlevert: 15.11.2005
Sendt: 16.11.2005
Besvart: 29.11.2005 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hvordan ser kommunal- og regionalministeren for seg oppfølgingen i forhold til fylkesmennene, slik at kommuner innmeldt i ROBEK skal kunne bruke økte frie midler til å satse på eldreomsorg og skole, og ikke bli pålagt å bruke økte frie midler til nedbetaling av gjeld?

Begrunnelse

Det har blitt gitt sterke signaler fra Regjeringen om at den foreslåtte økningen i rammetilskuddet til kommunene spesielt skal rettes inn mot økt innsats innenfor eldreomsorgen og skolene. Mange kommuner er i dag i ROBEK, og er dermed underlagt betydelig kontroll av fylkesmannsembetet. Disse kommunene er i kontinuerlig dialog med fylkesmannen for å sikre at man nedbetaler gjeld. Når Regjeringen foreslår økte frie midler, og ikke øremerker midlene, så står kommunene fritt til å disponere disse økte inntektene slik man selv måtte ønske. Kommuner innmeldt i ROBEK har pålegg om å håndtere sin gjeld, og sørge for nedbetaling av gjeld. Det vil derfor være nærliggende å tro at disse kommuner vil bli pålagt av fylkesmannen å sørge for nedbetaling av gjeld, fremfor å styrke primæroppgavene.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Antall kommuner i ROBEK har blitt betydelig redusert i den seinere tid, fra 120 i mai 2005 til 88 pr. dags dato. Departementet antar at nedgangen vil fortsette i 2006. Av landets 433 kommuner vil det altså være et klart mindretall som er registrert i ROBEK.
Alle kommuner er gjennom kommuneloven pålagt å dekke inn underskudd seinest 4 år etter at et underskudd er oppstått. Dette gjelder altså ikke bare ROBEK-kommuner. En rekke kommuner vil derfor i 2006 måtte bruke deler av inntektsveksten til å dekke inn tidligere underskudd. Dette var imidlertid også situasjonen før Regjeringen økte kommunesektorens frie inntekter i 2006 med 3,8 mrd. kr sammenliknet med Bondevik-regjeringens budsjett. Departementet legger derfor til grunn at hoveddelen av den økte inntektsveksten vil kunne bidra til økt aktivitet i sektoren.