Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:341 (2005-2006)
Innlevert: 12.01.2006
Sendt: 13.01.2006
Besvart: 19.01.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Det vises til brev fra statsministeren av 21. desember 2005 hvor han svarer følgende på hva konsekvensene for Norge vil være hvis Regjeringen anvender reservasjonsretten i forbindelse med EUs tjenestedirektiv: "Dersom partene ikke blir enige skal den berørte delen av EØS-avtalen, betraktes som midlertidig satt ut av kraft, med mindre EØS-komiteen bestemmer noe annet." "Den berørte delen", er svært generell.
Hva er utenriksministerens vurdering av hvilket omfang det juridisk har?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: EØS-avtalen er oppbygd slik at rettsaktene er samlet i 22 vedlegg, det vil si et vedlegg for hvert av de viktigste rettsområdene under avtalen. Når en rettsakt blir innlemmet i EØS-avtalen, vil det framgå av EØS-komiteens beslutning hvilket vedlegg den skal plasseres i. Teknisk sett formuleres dette som en endring av vedlegget.
Når EØS-avtalens artikkel 102 nr. 5 viser til "den berørte delen av vedlegget", siktes det for det første til det vedlegget til EØS-avtalen som rettsakten ville ha blitt plassert i, dersom den hadde blitt innlemmet.
For det andre viser denne formuleringen til de rettsakter i dette vedlegget som innholdsmessig står i saklig sammenheng med den rettsakten som ikke er blitt innlemmet. Om dette vil gjelde alle, eller bare noen av rettsaktene i et vedlegg, vil bero på en konkret avveining i EØS-komiteen etter de kriterier som er angitt i artikkel 102 nr. 2: "Det skal vurderes i EØS-komiteen hvilken del av et vedlegg til denne avtale som ville bli direkte berørt av det nye regelverk."
Det gjenstår betydelig arbeid med direktivutkastet innenfor EUs egen beslutningsprosess.