Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:344 (2005-2006)
Innlevert: 13.01.2006
Sendt: 16.01.2006
Besvart: 02.02.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Kan helse- og omsorgsministeren redegjøre for hvilke praktiske løsninger Rikstrygdeverket har kommet frem til som kan forenkle situasjonen for yrkesskadde og krigspensjonister som får medisiner på blå resept?

Begrunnelse

Yrkesskadde får i dag full dekning av utgifter til legemidler etter særregelen om yrkesskade i folketrygdloven § 5-25. Krigspensjonistene har en videre utgiftsdekning enn kun etter folketrygdloven kap. 5, da de med enkelte unntak skal ha full utgiftsdekning. Formålet med APOK er å føre kontroll over oppgjøret av blåresepter og sikre at refusjonene som utbetales er i henhold til regelverket. Innføringen av APOK er viktig og har vært vellykket både administrativt og teknisk. De fleste blåreseptkunder har ikke merket noen forskjell i og med at de betaler egenandeler som før og får frikort når de har oppnådd egenandelstak 1. Det er imidlertid ikke rimelig at pasienter rammes uheldig av en teknisk og administrativ nyordning og får en dårligere ordning enn tidligere. Derfor ba daværende helseminister Dagfinn Høybråten Rikstrygdeverket om å vurdere om man kan finne en praktisk løsning på dette spørsmålet, når man ser på erfaringene med denne nye oppgjørsordningen (Spørretimen 24. mars 2004).

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Som det fremkommer av representanten Dåvøys spørsmål, redegjorde tidligere helseminister Dagfinn Høybråten i spørretimen 24. mars 2004 om oppgjørsordningen for egenandeler på legemidler for yrkesskadde og krigspensjonister. Spørsmålet den gangen fra representanten Harald T. Nesvik var hvorfor yrkesskadde og krigspensjonister må betale egenandel på legemidler i apoteket, for deretter å søke trygdekontoret om å få ettergitt egenandel, når gruppene har juridisk rett på full dekning av utgiftene. Dette systemet mente representanten Nesvik var en tungvint og byråkratisk ordning, som bl.a. ville sette en del pasienter med lav inntekt i en vanskelig økonomisk situasjon.
I sitt svar refererte helseminister Høybråten til regelverket og kravet om at trygdekontoret må vurdere årsakssammenhengen mellom yrkesskaden/krigsskaden og behovet for det enkelte legemiddel. Dette var bakgrunnen for at disse to gruppene måtte søke trygdekontoret om å få ettergitt egenandelen. Høybråten sa avslutningsvis at han skulle be Rikstrygdeverket om å vurdere om man kunne finne en praktisk løsning på dette spørsmålet.
Før 1. januar 2004 praktiserte trygdekontorene ordningen med oppgjør for egenandeler for disse to gruppene forskjellig. I enkelte kommuner var det en praksis mellom apotekene og trygdekontoret som innebar at enkelte pasienter i disse gruppene slapp å betale egenandeler i apoteket. I andre kommuner betalte imidlertid pasientene egenandelen for deretter å få utlegget tilbake på trygdekontoret. Det var med andre ord en forskjellsbehandling mellom trygdekontorene.
Fra 1. januar 2004 ble det inngått en avtale mellom apotekene og trygdeetaten om en elektronisk oppgjørsordning (APOK) for blåresepter mer generelt. Denne avtalen regulerer ikke oppgjør til apotek for utgifter til egenandel etter folketrygdloven § 5-25. Etter 1. januar 2004 ble det dermed lik praksis over hele landet - ved at både yrkesskadde og krigspensjonister må betale egenandelene i apoteket og deretter søke trygdekontoret om å få utgiftene refundert.
Rikstrygdeverket foretok en vurdering av den praktiske oppgjørsordningen for egenandeler på legemidler for disse to gruppene i midten av 2004. De anbefalte en videreføring av dagens ordning for oppgjør av egenandeler for legemidler for begge gruppene. Begrunnelsen for anbefalingen for yrkesskadde var at de har samme rutine i forhold til refusjon av andre egenandeler som de legger ut for (legebesøk, tannlegehjelp, fysikalsk behandling, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell). Det ble vurdert at det for etaten, og kanskje også for de yrkesskadde selv, var enklest å forholde seg til én rutine, og ikke ha egen rutine i forhold til egenandeler på legemidler. Begrunnelsen for anbefalingen for krigspensjonistene var at Rikstrygdeverket vurderte at flertallet av denne gruppen trolig ikke opplevde dette som et problem.
Tidligere helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen vedtok at det skulle innføres en forenkling av oppgjøret for egenandeler på legemidler for krigspensjonistene. Dette innebærer at apoteket nå fakturerer oppgjørskontorene for egenandeler på medisiner for denne gruppen. Rikstrygdeverket innførte den nye ordningen for krigspensjonistene 1. juli 2005. Departementet støttet videre Rikstrygdeverkets vurdering og anbefaling om hvilken ordning som skulle gjelde for yrkesskadde. Det ble her spesielt lagt vekt på at trygdekontoret i den enkelte sak må vurdere forholdet mellom yrkesskaden og behovet for det aktuelle legemidlet som søkes refundert av folketrygden.
Jeg er enig i representanten Dåvøy om at det er urimelig at en administrativ ordning i trygdeetaten kan få uheldige konsekvenser for enkelte av de yrkesskadde. Jeg vil derfor be Rikstrygdeverket om å gjøre en fornyet vurdering av ordningen for denne gruppen, bl.a. basert på erfaringene med den nye oppgjørsordningen for krigspensjonistene.