Svein Flåtten (H): Regjeringspartiene signaliserte i budsjettdebatten vilje til å reversere sin skjerping av avskrivningsreglene for industrien i forhold til forslaget fra Bondevik II-regjeringen. Spørsmålet er nå aktualisert ved at den nye storkoalisjonen i Tyskland stimulerer næringslivet ved økte avskrivninger. Finansministerens "nye kurs og mer aktive næringspolitikk" har så langt vært usynlig.
Når vil finansministeren følge opp signalene fra sine egne i budsjettdebatten og gjennomføre Sosialistisk Venstrepartiets tidligere forslag om økte avskrivningssatser for industrien?
Begrunnelse
Etter de gjeldende regler er avskrivningssatsen for maskiner (saldogruppe d) 20 pst. Dette er lavere enn i de fleste av våre konkurrentland og kan således påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Dette er viktigere enn noen gang i en tid hvor bedrifter i Norge i stadig sterkere grad må konkurrere med industriproduksjon fra land med atskillig lavere lønns- og kostnadsnivå, og hvor vi tidvis ser en betydelig flytting av industriproduksjon til lavkostland. Vårt teknologiske nivå vil da være et viktig fortrinn for å føre en aktiv politikk for å beholde og utvikle denne type arbeidsplasser også i Norge. En stadig fornyelse av produksjonsutstyr og maskiner er i denne sammenheng helt sentralt, og slik fornyelse vil kunne bevare arbeidsplasser og skape nye.
Bondevik II-regjeringen foreslo en økning til 25 pst.-avskrivninger i sitt budsjettforslag for 2006, for øvrig i tråd med forslag Sosialistisk Venstreparti også tidligere har fremmet i Stortinget. Dette ble reversert av den rød-grønne regjeringen, men både finansministeren og andre fra regjeringspartiene signaliserte i Stortinget under budsjettbehandlingen stor vilje til å gjøre noe med dette på et senere tidspunkt.
Nå har den nye storkoalisjonen i Tyskland som sitt første næringsstimulerende tiltak foreslått nettopp en økning i avskrivningssatsene for å bedre bedriftenes likviditet som det heter der.
Dette bør aktualisere at økte avskrivningssatser også kan bli det første aktive næringsstimulerende tiltaket fra den nye regjeringen. Sosialistisk Venstreparti har i sine alternative budsjett og i sitt program tatt til orde for økning i avskrivningssatsene for maskiner. Begrunnelsen fra Sosialistisk Venstreparti har vært at dette har vært det viktigste enkeltgrepet for bedre produktivitet og konkurranseevne. Videre at det fører til mer lønnsomhet for norsk industri ved en modernisering av maskinparken over hele landet. Tiltaket er også godt målrettet i forhold til fremtidsrettet innovasjonsbehov, har man ment. Norsk næringsliv slutter seg helt sikkert til denne begrunnelsen i ventingen på "aktive næringstiltak". Det gjør også Høyre, og Tysklands veivalg burde være en fin anledning til å signalisere vilje til å gjennomføre dette ved første anledning også i Norge.