Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:674 (2005-2006)
Innlevert: 28.03.2006
Sendt: 29.03.2006
Besvart: 04.04.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Vil en ufør, som mottar gradert trygd og arbeider i tillegg, alltid opparbeide bedre tilleggspensjon enn om hun hadde mottatt full uføretrygd?

Begrunnelse

Det er viktig at alle som deltar i arbeidslivet med sin restarbeidevne får glede av det både mens de arbeider og når de går av med for eksempel alderspensjon. Imidlertid ser det ut til at dagens pensjonsopptjening ikke alltid ivaretar dette. En kvinne, som ble meget ufør allerede som 28-åring, mener at hun nå taper på å ha jobbet. Hun har mottatt 65 pst. uføretrygd og jobbet i nesten 30 år i 35 prosentstilling. Dette har lyktes grunnet god bistand fra pårørende. Når det nå ikke er mulig å presse seg på jobb mer, så får hun full uføretrygd. Hun opplyser at hun nå får lavere trygd enn om hun hadde vært fullt uføretrygdet hele livet. Dersom kombinasjon av uføretrygd og arbeid gir slikt resultat for inntektsgrupper bør det rettes opp.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Før jeg kommenterer spørsmålet om hvilke rettigheter som opparbeides av uføre med gradert uførepensjon, vil jeg gi en generell orientering om opptjening av tilleggspensjon fra folketrygden.
Tilleggspensjonen opptjenes gjennom pensjonsgivende inntekt, som fastsettes fra og med det kalenderåret et medlem av folketrygden fyller 17 år. Det beregnes pensjonspoeng (poengtall) for kalenderår der den pensjonsgivende inntekten overstiger folketrygdens grunnbeløp (G). Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene, og danner grunnlaget for beregning av tilleggspensjonen. Full tilleggspensjon ytes til den som har minst 40 år med pensjonspoeng (poengår). Jeg viser ellers til folketrygdloven § 3-8 der hovedreglene for beregning av tilleggspensjon framgår.
Uførepensjonister som har hatt inntekt, får på nærmere vilkår medregnet antatte framtidige pensjonspoeng ved beregningen av tilleggspensjonen, jf. folketrygdloven
§ 3-18. De framtidige pensjonspoengene fastsettes på grunnlag av pensjonspoeng for tidligere år, dvs. år før inntektsevnen ble nedsatt. Det skal benyttes det gunstigste av følgende alternativer

- gjennomsnittet av pensjonspoengene de tre siste årene
- gjennomsnittet av halvparten av pensjonspoengene for tidligere år, der de høyeste poengtallene benyttes.

Det fastsettes framtidige pensjonspoeng for hvert år fra og med det året inntektsevnen ble nedsatt til og med det året uførepensjonisten fyller 66 år. Dermed blir tilleggspensjon beregnet som om pensjonisten hadde vært i fullt arbeid til 67 år.
Stortingsrepresentant Lise Christoffersen tar opp opptjening av tilleggspensjon for personer med gradert uførepensjon og som har arbeid. Det framgår av begrunnelsen at spørsmålet gjelder tilfeller der inntektsevnen senere blir ytterligere nedsatt, slik at pensjonisten får hel uførepensjon.
I slike tilfeller får pensjonisten for hvert år hun har hatt gradert uførepensjon godskrevet en forholdsmessig del av de framtidige pensjonspoengene som ble lagt til grunn ved beregning av den graderte uførepensjonen. Dersom uføregraden er for eksempel 65 pst. får pensjonisten godskrevet 65 pst. av disse poengene. I tillegg opptjener hun pensjonspoeng av inntekten hun har hatt ved siden av pensjonen. Opptjeningen skjer i utgangspunktet etter gunstigere regler enn ellers, men det er visse begrensninger i forhold til det framtidige poengtallet som er godskrevet ved beregning av uførepensjonen, se folketrygdloven § 3-14.
Dersom en person med gradert uførepensjon ikke utnytter hele sin resterende inntektsevne, og senere får full uførepensjon, kan tilleggspensjonen bli lavere enn om det var gitt full uførepensjon fra først av. For slike tilfeller er det gitt en garantibestemmelse i folketrygdloven § 12-10 andre ledd som innebærer at tilleggspensjonen ytes etter det beregningsgrunnlaget som ville vært benyttet om uføregraden hadde vært 100 pst. hele tiden.
Konklusjonen blir da at det avhenger av bl.a. størrelsen på inntekten, om personer med gradert uførepensjon som senere får full uførepensjon opptjener høyere tilleggspensjon enn om de hadde hatt full uførepensjon fra først av. Det gjelder imidlertid en garantibestemmelse som sikrer at tilleggspensjonen minst skal utgjøre det den ville vært, om det hadde vært gitt full uførepensjon fra først av.