Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:766 (2005-2006)
Innlevert: 07.04.2006
Sendt: 10.04.2006
Besvart: 24.04.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Aftenenposten Aften 16. januar 2006 påpekte at "130 bevaringsverdige eiendommer på Grünerløkka må dele på tre millioner kroner i støtte til vedlikehold. Rådyre krav til istandsetting gjør at mange bygninger forfaller i stedet". I forrige periode sa Stortinget at det bør være obligatorisk med en utredning som belyser hvordan fredningen påvirker eiers økonomiske situasjon og fremtidig næringsutøvelse og kulturminnets fremtidige ressursbehov.
Kan statsråden forsikre om at en slik utredning er gjort før vernet på Grünerløkka gjøres?

Begrunnelse

Merknader fra energi- og miljøkomiteens behandling av stortingsmelding om kulturminner, St.meld. nr. 16 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004-2005):

"Komiteen viser til at statens viktigste virkemidler i kulturminnepolitikken er fredning etter kulturminneloven og tilskuddsordninger for å sikre faglig forsvarlig istandsetting, vedlikehold og sikring av freda kulturminner. De fleste freda kulturminner og kulturmiljøer er i privat eie eller på privat grunn. Komiteen mener derfor det er viktig at myndighetenes krav og forventninger i større grad gjøres forutsigbare for eiere og andre berørte parter. Økt vekt på dialog og redusert saksbehandlingstid i fredningssaker er viktige tiltak. Klargjøring av formål, omfang og konsekvenser for eldre fredninger vil også være nødvendig."

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at det ved igangsetting av en fredningsprosess bør være obligatorisk at det utføres en utredning som belyser hvordan fredningen påvirker eiers økonomiske situasjon og fremtidig næringsutøvelse og kulturminnets fremtidige ressursbehov. Flertallet mener at både forvaltningen og eierne på denne måten får en oversikt over ressursbehovet som finnes, samtidig som det er lagt et grunnlag for formålstjenlig vern. Flertallet vil i denne sammenheng henvise til meldingens kapittel 4.2.4 " Økt dialog og redusert saksbehandlingstid "."

Aftenposten Aften 16. januar 2006:

"Oslo har 200 fredede bygninger, men manglende økonomisk støtte gjør at flere gårdeiere gir opp. Ytterligere rundt 2000 bygninger er ansett som verneverdige av Byantikvaren. Dermed må eierne forholde seg til spesialregler når vedlikehold eller forbedringer skal foretas. I år får eierne i beste fall dele syv millioner kroner i tilskudd. Pengene skal dekke de merkostnadene vern og fredning medfører. Når 130 privateide bygårder på Grünerløkka fredes i løpet av året, er den øremerkede potten fra Byantikvaren på tre millioner kroner - 23 000 kroner på hver."

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Prosessen med fredning av Birkelunden kulturmiljø ble startet i 1996. Forslaget er for tiden til behandling i departementet. I henhold til formålet med fredningen skal Birkelunden kulturmiljø kunne opprettholdes og videreføres som et levedyktig bymessig boområde med bolig, handel og annen småskala næringsvirksomhet. Eksisterende bruk og næring kan fortsette som i dag. Forslaget til fredning er ikke til hinder for etablering av ny næring eller endret bruk som ikke medfører fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.

Også etter dagens regelverk tilstrebes en grundig vurdering av konsekvensene før endelig fredningsvedtak fattes. Dagens praksis med hensyn til både utvelgelse av hvilke kulturminner som skal fredes og forvaltningen av fredete kulturminner oppfyller kravene i kulturminneloven og internasjonale konvensjoner. For Birkelunden kulturmiljø er det gjennomført lokal og sentral høring av fredningsforslaget, vært avholdt informasjonsmøte og andre generelle informasjonstiltak. Prosessen har fulgt saksbehandlingsreglene i kulturminneloven § 22 og forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Det er min vurdering at konsekvensene av fredningen er godt belyst, blant annet gjennom innspillene som er kommet i høringsrundene.