Ketil Solvik-Olsen (FrP): Aftenenposten Aften 16. januar 2006 påpekte at "130 bevaringsverdige eiendommer på Grünerløkka må dele på tre millioner kroner i støtte til vedlikehold. Rådyre krav til istandsetting gjør at mange bygninger forfaller i stedet". I forrige periode sa Stortinget at det bør være obligatorisk med en utredning som belyser hvordan fredningen påvirker eiers økonomiske situasjon og fremtidig næringsutøvelse og kulturminnets fremtidige ressursbehov.
Kan statsråden forsikre om at en slik utredning er gjort før vernet på Grünerløkka gjøres?
Begrunnelse
Merknader fra energi- og miljøkomiteens behandling av stortingsmelding om kulturminner, St.meld. nr. 16 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004-2005):
"Komiteen viser til at statens viktigste virkemidler i kulturminnepolitikken er fredning etter kulturminneloven og tilskuddsordninger for å sikre faglig forsvarlig istandsetting, vedlikehold og sikring av freda kulturminner. De fleste freda kulturminner og kulturmiljøer er i privat eie eller på privat grunn. Komiteen mener derfor det er viktig at myndighetenes krav og forventninger i større grad gjøres forutsigbare for eiere og andre berørte parter. Økt vekt på dialog og redusert saksbehandlingstid i fredningssaker er viktige tiltak. Klargjøring av formål, omfang og konsekvenser for eldre fredninger vil også være nødvendig."
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at det ved igangsetting av en fredningsprosess bør være obligatorisk at det utføres en utredning som belyser hvordan fredningen påvirker eiers økonomiske situasjon og fremtidig næringsutøvelse og kulturminnets fremtidige ressursbehov. Flertallet mener at både forvaltningen og eierne på denne måten får en oversikt over ressursbehovet som finnes, samtidig som det er lagt et grunnlag for formålstjenlig vern. Flertallet vil i denne sammenheng henvise til meldingens kapittel 4.2.4 " Økt dialog og redusert saksbehandlingstid "."
Aftenposten Aften 16. januar 2006:
"Oslo har 200 fredede bygninger, men manglende økonomisk støtte gjør at flere gårdeiere gir opp. Ytterligere rundt 2000 bygninger er ansett som verneverdige av Byantikvaren. Dermed må eierne forholde seg til spesialregler når vedlikehold eller forbedringer skal foretas. I år får eierne i beste fall dele syv millioner kroner i tilskudd. Pengene skal dekke de merkostnadene vern og fredning medfører. Når 130 privateide bygårder på Grünerløkka fredes i løpet av året, er den øremerkede potten fra Byantikvaren på tre millioner kroner - 23 000 kroner på hver."