Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:983 (2005-2006)
Innlevert: 02.06.2006
Sendt: 06.06.2006
Besvart: 13.06.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I Stortingets debatt 16. mai 2006 om elavgiften hevdet statsråden at en reduksjon i elavgiften vil bli oppveiet av høyere strømpris. I replikkordskiftet sa statsråden hun "ikke ville legge frem noe regnestykke på stående fot", men henviste til "enkel logikk" som sitt forsvar.
Kan jeg derfor be statsråden fremvise sitt regnestykke som viser hvorfor en elavgiftsreduksjon på for eksempel 5 øre/kWh i et halvt år vil bidra til en økning i kraftprisen på tilsvarende beløp i dagens situasjon?

Begrunnelse

Det er enkel logikk at økt etterspørsel gir økte priser, men hvor stor økningen i prisnivået varierer fra varetype til varetype. Noen varer er "nødvendighetsvarer", hvor prisendringer har liten påvirkning på forbruket. Luksusvarer derimot er langt mer prissensitivt. På kort og mellomlang sikt er strøm lite prissensitivt, og i noen rapporter fra SSB/Statnett oppgis priselastisitet i husholdningene så lavt som -0,05. Også i "strømkrise vinteren" 2002/2003 så man relativt liten reduksjon i strømforbruket til normalhusholdninger, mens industrien i større grad responderte på prisendringene.
En elavgiftsreduksjon påvirker direkte strømregningen kun for de kunder som betaler elavgift, mens prisendringen som følge av endret strømforbruk påvirker alle, og vil gi en motsatt effekt på forbruket i forhold til avgiftsendringen.
Statsråden bes synliggjøre elementene i regnestykket, som for eksempel hvor stor andel av forbruket man beregner betaler full elavgift, hvilken priselastisitet man bruker og hvor den hentes fra, hvilken gjennomsnittpris (inkludert avgift) man tar utgangspunkt i, og om man antar at strømkunden ser isolert på strømprisen når man justerer strømforbruket eller om nettleie også skal inkluderes i beregningen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I Dokument nr. 8:39 (2005-2006) spør stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen og Gjermund Hagesæter om virkningen av å redusere avgiften på elektrisitet i perioder med høye strømpriser. I mitt skriftlige svar, og i debatten på Stortinget 16. mai 2006, gav jeg uttrykk for at det ikke nødvendigvis er slik at en reduksjon i elavgiften vil føre til tilsvarende lavere priser til forbrukerne. Dette gjelder i perioder med lite vann i magasinene og knapphet på kraft. Med knapphet på kraft vil lavere avgifter til forbrukerne kunne presse opp produsentprisene. Kraftbrukere som betaler svært lav eller ingen avgift, kan da få enda høyere strømpris som følge av den reduserte elavgiften. Dette gjelder f.eks. husholdninger i Nord-Troms og Finnmark.
Jeg understreker at resonnementet overfor er et teoretisk resonnement, og at Finansdepartementet ikke har gjort konkrete beregninger knyttet til dette. Dette er like fullt mekanismer som gjelder i situasjonen beskrevet ovenfor. En nedgang i elavgiften vil i utgangspunktet redusere strømprisene til forbrukere som betaler elavgift. Etterspørselen etter kraft vil dermed øke. Når det er knapphet på kraft og produsentene ikke kan øke tilbudet, vil prisene økes for at markedet skal klareres. Dette vil også gå ut over forbrukere som ikke betaler eller har redusert elavgift. De vil dermed få høyere strømpriser. Nettoeffekten for forbrukere som betaler elavgift, er usikker.
Når det gjelder vanskelighetene med konkrete beregninger i dette tilfellet, viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 33, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 12. mai 2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006.
I spørsmålet skriver du at i "strømkrisevinteren 2002/2003" var reduksjonen i strømforbruket til normalhusholdninger relativt liten, mens industrien i større grad responderte på prisendringene. For husholdninger var strømprisene særlig høye i 1. kvartal 2003. Statistisk sentralbyrås årlige elektrisitetsstatistikk viser at husholdningenes årlige forbruk ble redusert med knappe 7 pst. fra 2002 til 2003. Kraftintensiv industri økte forbruket med drøye 4 pst., mens bergverksdrift og annen industri reduserte forbruket med knappe 8 pst.
Jeg kan ellers opplyse om at Finansdepartementet bruker en direkte priselastisitet på -0,2 for beregninger knyttet til endringer i elavgiften. Dette innebærer at elektrisitetsforbruket blir redusert med 2 pst. dersom strømprisen øker med 10 pst. Elastisitetene i Finansdepartementets modeller er utarbeidet i samarbeid med SSB. Ifølge beregninger basert på SSBs foreløpige forbrukstall for 2004 er om lag 40 pst. av det totale nettoforbruket av elektrisk kraft fritatt fra avgiften etter dagens system. Det er for øvrig den totale strømprisen til husholdningene, inkludert nettleie, som er relevant i beregninger.