Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1175 (2005-2006)
Innlevert: 12.09.2006
Sendt: 13.09.2006
Besvart: 25.09.2006 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden avkrefte at han på noe som helst vis kjente til at det skal ha foregått forhandlinger mellom politiet og kriminelle miljøer i forbindelse med at Munch-maleriene kom til rette?

Begrunnelse

Ifølge media sendte Fremskrittspartiet for en god stund siden spørsmål hvor statsråden ble bedt om å redegjøre for hvordan Munch-maleriene var kommet til rette. Svar på denne forespørselen foreligger ikke på det nåværende tidspunkt. I VG 6. september 2006 uttaler departementet følgende:

"Foreløpig har vi ikke sett noen henvendelse fra Stortinget, ut over det som er rapportert gjennom media. Hvis FrP har sendt brev, ligger det sikkert i departementet. Storberget tar stilling til når han skal svare når han ser henvendelsen."

Dette er i seg selv oppsiktsvekkende og indikerer at brev av stor offentlig interesse kan ligge i departementet i en tid uten at politisk ledelse gjør seg kjent med dem og selv velger tidspunktet for når man ønsker å svare på dem. Undertegnede er også gjort kjent med at departementet legger til grunn at Stortinget må være samlet for at man skal ta seg bryderiet med f.eks. å redegjøre for Stortingets justiskomité eller f.eks. benytte seg av den anledningen som bød seg da Stortinget mandag den 11. september 2006 faktisk var samlet til et ekstraordinært møte.


Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil på generelt grunnlag påpeke at behandlingen av anmeldelser, etterforskning og spørsmål om straffeforfølgning er påtalemyndighetens ansvar. Den øverste daglige leder av påtalemyndigheten er riksadvokaten, og han er i sin embetsutøvelse i enkeltsaker ikke underlagt Justisdepartementet ved statsråden.
Følgelig er jeg ikke gjort kjent med om det har vært forhandlinger mellom politiet og kriminelle miljøer i forbindelse med beslag av Munch-maleriene "Skrik" og "Madonna".
Når det gjelder utmåling av straff så hører dette som kjent under domstolene, og kan ikke gjøres til gjenstand for forhandlinger mellom påtalemyndigheten og en eventuell informant. Det samme gjelder soningsvilkår som hører inn under kriminalomsorgen og Justisdepartementet. Det har ikke vært noen form for forhandlinger om soningsvilkår i den aktuelle saken.
Jeg har som følge av medieomtalen ved riksadvokatens brev av 8. september fått oversendt en kopi av pressemeldingen av 4. september fra politimesteren i Oslo.

Kopi vedlegges.

Rent generelt kan bemerkes at politiets etterforskningsmetoder - om bl.a. å yte "vederlag til kilder" - er omhandlet i forarbeidene til lov 3. desember 1999 nr. om endringer i straffeprosessloven og straffeloven mv. (etterforskningsmetoder mv.), og ble berørt under Stortingets behandling. Vilkårene for å bruke disse metodene er ikke lovfestet. På anmodning fra justiskomiteen redegjorde riksadvokaten nærmere for adgangen til å yte kilder vederlag for opplysninger og å bruke provokasjon som etterforskningsmiddel. Redegjørelsene var i det vesentlige basert på tidligere retningslinjer og praksis. Riksadvokaten anså det slik at den etablerte praksis fikk alminnelig tilslutning ved behandlingen i justiskomiteen og i Odelstinget, og utga et ajourført rundskriv - Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2000 - som vedlegges til orientering. Under rundskrivets pkt. II 3 Vederlag fremgår bl.a. følgende:

"Straffbart forhold skal ikke henlegges eller nedsubsumeres som vederlag for informasjon".

Avslutningsvis vil jeg be om forståelse for at politiet må ha mulighet til å beskytte sine arbeidsmetoder, og at man derfor ikke kan gi ut opplysninger som innebærer en eksponering av disse metodene. I visse tilfeller vil selv et benektende svar om en særskilt metode er anvendt, gi verdifull informasjon til de miljøer man ønsker å bekjempe. Dette illustrerer hvor vanskelig det er å gi informasjon innen dette saksfeltet. Politiets bekjempelse av ikke minst den organiserte og alvorlige kriminaliteten, er over tid helt avhengig av muligheten til å beskytte sine arbeidsmetoder.

2 vedlegg til svar:

Vedlegg 1

Pressemelding fra Oslo politidistrikt, undertegnet av politimester Anstein Gjengedal, datert 4. september 2006, vedrørende Munch-saken: Presiseringer fra Oslo politidistrikt.

Lenke:

http://www.politi.no/portal/page?_pageid=34,49010&_dad=portal&_schema=PORTAL&articles2_mode=details_r&articles2_articleId=47454&articles4_mode=detailsnewsLinks_m&articles4_articleId=47454&articles5_mode=subscribeRelatedArticles&articles5_articleId=47454&articles6_mode=articleRelatedlinks&articles7_mode=articleRelatedarticles&articles6_articleId=47454&uicell=uicell05&navigation3_mode=navBack&navigation2_mode=greyboxtitle&navigation1_parentItemId=470&navigation1_selectedItemId=1929

Vedlegg 2

Rundskriv fra riksadvokaten Ra 00-25 635.0 nr. 2/2000, Oslo 26. april 2000: Vederlag til politiets kilder og provokasjon som etterforskingsmetode, undertegnet av riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer.

Lenke:

http://www.dep.no/filarkiv/289962/Rundskriv_RA.pdf