Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:191 (2006-2007)
Innlevert: 13.11.2006
Sendt: 13.11.2006
Besvart: 17.11.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å sikre at helseforetakene respekterer retten til fritt sykehusvalg i pasientrettighetsloven?

Begrunnelse

Pasienter fra kommunene Aure, Halsa, Surnadal og Rindal i Møre og Romsdal har tradisjonelt brukt sykehuset i Orkdal, fordi det er raskere å reise dit enn til Kristiansund. Sykehuset i Orkdal som er en del av St. Olavs Hospital HF skal nå spare penger, og har varslet at de derfor ikke vil ta imot pasienter som er utenfor sykehusets opptrekksområde. Dette mener jeg er et alvorlig brudd på pasientrettighetsloven § 2-4, som vil frata mange av innbyggerne i Møre og Romsdal retten til fritt valg av sykehus.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Fritt sykehusvalg er en av flere rettigheter i pasientrettighetsloven kap. 2 som skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet. Denne rettigheten skal bidra til å utjevne ventetiden og utnytte ressursene i den samlede sykehussektoren. Retten til fritt sykehusvalg gjelder også for fødende.

Dersom pasientens rett til å velge sykehus skal være reell, må pasientens rettighet "speiles" av at sykehuset har en tilsvarende plikt til å ta imot alle pasienter som ønsker det. Den lovpålagte ordningen med fritt sykehusvalg medfører at sykehusene som er omfattet av ordningen, er forpliktet til å ta imot alle pasienter som velger seg til sykehuset, uavhengig av bostedsregion. I prioriteringen mellom pasienter fra egen helseregion og andre regioner vil utgangspunktet for en lege være at alle pasienter skal vurderes ut fra medisinsk forsvarlig skjønn. Utgangspunktet ved fritt sykehusvalg skal således være at alle pasienter skal prioriteres på lik linje uavhengig av bosted.

Som representanten Røbekk Nørve er inne på finnes det et unntak fra ovennevnte prinsipp ved at sykehusene kan avvise pasienter fra andre bostedsregioner ut fra kapasitetshensyn. Dette unntaket er begrunnet i pasientrettighetsloven § 2-1.

Pasientrettighetsloven § 2-1 gir enhver pasient rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Bestemmelsen korresponderer med spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a som fastslår at de regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. De regionale helseforetakene må altså disponere sine ressurser slik at de til enhver til kan oppfylle sitt "sørge for"-ansvar overfor befolkningen i regionen.

Lovgiver har valgt å la retten til nødvendige spesialisthelsetjenester, fortrinnsvis innenfor egen bostedsregion, gå foran retten til fritt sykehusvalg. Den motsatte løsning ville kunne hatt som konsekvens at en rekke pasienter mot sin vilje hadde vært nødt til å reise unødvendig langt for å motta nødvendige helsetjenester, da de hadde vært fortrengt av pasienter fra annen bostedsregion.

Det følger av dette at pasientenes rett til fritt sykehusvalg ikke innebærer en plikt, verken for sykehuset eller sykehusets eier, til å bygge ut tjenestetilbudet ved bestemte sykehus slik at alle som ønsker det, kan få helsehjelp, herunder fødselshjelp, ved dette sykehuset. De regionale helseforetakene skal sørge for et tilbud til regionens innbyggere, men står fritt med hensyn til hvorledes tilbudet skal organiseres, så lenge det er et forsvarlig tilbud med tilstrekkelig kapasitet.