Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:302 (2006-2007)
Innlevert: 05.12.2006
Sendt: 06.12.2006
Besvart: 14.12.2006 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): I Nedre Buskerud er det tatt et spennende initiativ til samling av de tre nødetatene politi, ambulanse og brann i en felles nødsentral som kan samlokaliseres med Avinors trafikksentral i Røyken, hvor det er ledige arealer. Problemet er at politiet har sentrale føringer som truer med å torpedere en slik løsning.
Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av saken og legge til rette for den løsningen i Røyken som partene lokalt har anbefalt?

Begrunnelse

Det har lenge vært snakket om behovet for felles nødsentraler for politi, ambulanse og brann i Norge. Så langt er ingen vedtak gjort, bl.a. grunnet motstand fra fagmiljøer innenfor nødetatene. "Vi er så unike", "vi må sitte med vår tjeneste", "taushetsplikten osv". blir brukt som unnskyldning for å finne frem til gode og rasjonelle fellesløsninger. Samtidig har jeg merket meg uttalelser om at det totalt sett i Norge bør etableres 10-15 felles sentraler for blålysfamilien.
Behovet for bedre samordning er åpenbart. Ved større ulykker og utrykninger er det et stort behov for å koordinere de ulike hjelpeinstansene, og kravet til dem som bemanner sentralene blir stadig større.

Mulig løsning i Buskerud

Jeg er kjent med at nødetatene i Nedre Buskerud er blitt enige om å lage en felles sentral, som kan bli den første i landet i sitt slag. Lokalt har man i over ett år vært i dialog med Avinor for å komme inn i kontrollsentralen i Røyken. Her er det ledige arealer slik at en nødsentral for Buskerud kan etableres under samme tak som Avinor. Flytrafikksentralen i Røyken er Norges mest sikre anlegg, og en plassering av en nødmeldingsentral her vil etter lokale myndigheters syn ha en rekke fordeler:

- Bedre samfunnsmessig utnyttelse av de store statlige investeringer.
- Anlegget ligger i fjell og er sikret mot alle typer våpen, har en unik teknisk infrastruktur og svært gode kommunikasjonskanaler.
- Husleie til Avinor fra nødsentralen vil bety bedre driftsøkonomi for anlegget totalt
- En nødsentral i Røyken vil kunne være backup sentral for hele Østlandet ved større kriser. Eksempelvis om Oslos sentraler skulle bli slått ut av en terrorhandling.
- Sentralen får en ideell beliggenhet for å kunne avlaste andre sentraler rundt Oslofjorden om disse faller ned av tekniske årsaker. Innen en times kjøring vil lokalkjent personell fra Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold kunne nå anlegget i Røyken og i praksis kunne sikre fortsatt full drift herfra ved behov.
- En nødsentral i Røyken vil bli unik ved at man om nødvendig kan koordinere nødetater og styring av luftrommet på samme sted.
- Avinors sentral har topp moderne teknisk infrastruktur og vil også kunne være en ideell plassering for en base for en sentral basert på det nye nødnettet. Teknisk sett kunne man kanskje herfra være backup for alle sentraler i Norge.

Alle de involverte parter har befart anlegget flere ganger og funnet det meget formålstjenlig. Sykehus og brannvesen er helt klare til å flytte, men pr. i dag ser dette fremtidsrettede initiativet ut til å strande på politiet fordi en sentral føring pålegger politiet å ha sin alarmsentral samlokalisert med den enkelte politimester. Dersom dette medfører riktighet vil jeg anmode statsråden om å revurdere dette kravet. Det er vanskelig å forstå hvorfor politiet skal ha et slikt krav til nærhet, når sykehuset ikke har det i forhold til sitt akuttmottak og det samme gjelder brannvesenet.
Alternativet til felles etablering i Røyken, er å bygge på en etasje på politihuset i Drammen og legge en felles nødsentral her. Det kan umulig være god samfunnsøkonomi. Dessuten vil det bety at man får et anlegg som mangler de unike kvalitetene Avinors anlegg i Røyken har. Anlegget vil dessuten være mer sårbart med sin beliggenhet i Drammen sentrum.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Justisdepartementet er opptatt av å ha en effektiv og hensiktsmessig nødmeldetjeneste som sikrer at publikum uansett hvor de bor i landet får nødvendig hjelp når det er behov for det. Nødmeldetjenesten er derfor en viktig tjeneste for samfunnet og en viktig oppgave for politiet.
Som justisminister er jeg svært opptatt av at nødmeldetjenesten skal være enkel, trygg og effektiv å bruke for publikum. I det ligger det at jeg i utgangspunktet ønsker ett felles nødnummer i Norge. Dette må utredes nøye da det ev. vil være tre til dels svært ulike profesjoner som skal forenes i en nødmeldetjeneste. Som kjent for representanten Aspaker har Regjeringen i høst arbeidet hardt for å få en beslutning om å bygge ut et landsdekkende nødnett. Forutsatt Stortingets vedtak vil utrulling av nødnettet kunne starte primo januar 2007. Jeg mener at dersom vi får på plass et felles digitalt nødnett for nødetatene, vil det på sikt også styrke saken om et felles nødnummer i Norge.
Jeg er enig med representanten Aspaker at det kunne være spennende å lokalisere en felles nødmeldesentral for Drammen og omegn i Avinors lokaler i Røyken. En løsning med en slik sentral inne i fjellet ville trolig vært en god løsning sikkerhetsmessig og samtidig føre til at tjenesten ville bli trukket ut fra de respektive etater og lagt på et nøytralt sted.
Tanken om en felles nødsentral i Røyken har vært diskutert lokalt i Drammen. Politidirektoratet opplyser imidlertid at løsningen med en felles nødsentral i disse lokalene ikke anses som en hensiktsmessig løsning for nødetatene. Bakgrunnen for denne oppfatningen ligger i at politiets nødnummer 112 er integrert i politiets operasjonssentraler som håndterer alle typer hendelser. Sentralene er en viktig ressurs i politiets beredskap og ivaretar kommando og kontroll over politidistriktets operative enheter. Funksjonen er svært viktig i forhold til ledelse og samordning på skade- eller ulykkessted og politiets operasjonssentraler bemannes med fast tilsatt personell med spesiell kompetanse for å håndtere redningsoppgaver og andre politioperative oppgaver. Det vil derfor være uheldig å flytte betjening av nødnummer 112 bort fra operasjonssentralene, uten at spørsmålet er utredet grundigere, et arbeid som pågår.
Det medfører riktighet at det lokalt pågår et utredningsarbeid for å vurdere om det er mulig å få til en felles løsning/samlokalisering av nødmeldetjenesten ved å bygge på en ekstra etasje på politihuset i Drammen. Dette kan være en akseptabel løsning for politiet da en felles nødsentral på politihuset i Drammen trolig kan forenes med en god samorganisering med andre gjøremål i politiet.
En eventuell samlokalisering med andre nødetater utenfor politihuset i Drammen vil neppe gi kostnadsmessige gevinster, da behovet for å opprettholde politiets operasjonssentral fortsatt vil være til stede.
Noe av den samme problematikken/argumentasjonen som for politiet, møter jeg i mine møter med helseetaten. Dette gjør derfor denne diskusjonen noe mer komplisert enn den kan se ut som i utgangspunktet. Det planlagte pilotprosjektet i Namsos er ikke iverksatt. Problemstillingen vil bli fulgt opp i 2007, jf. St.prp. nr. 1, side 137.